Georg Lurich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Lurich
Født22. apr. 1876[1][2]Rediger på Wikidata
Väike-Maarja
Død22. jan. 1920[1][2]Rediger på Wikidata (43 år)
Armavir
BeskjeftigelseVektløfter, profesjonell bryter (1895–1920), bryter, idrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Estland
GravlagtEstland
Georg Lurich på Commons

Georg Lurich (født 1876, død 1920) var en estisk gresk-romersk bryter og strongman på begynnelsen av det 20. århundre. Lurich var også trener for de estiske bryterne og vektløfterne Georg Hackenschmidt og Aleksander Aberg.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Georg Luri ble født den 22. april 1876 i landsbyen Väike-Maarja i Virland fylke, Det russiske keiserdømmet (nå Lääne-Viru fylke i Estland) var den nest yngste av kjøpmmannen Jüri Luri og Julies (f. Rute) seks barn. Selv om familien var etnisk estlendere endret familien senere etternavn til Lurich etter å ha konvertert fra estisk luthersk kongregasjon til en kongregasjon som i hovedsak bestod av baltiske tyskere. Lurichs familie trodde at medlemmer i denne kirkekretsen hadde bedre muligheter for utdannelse for barna.[3] Til tross for at de endret etternam ble George både fysisk og mentalt misbrukt av de andre elevene, som for det meste var baltiske tyskere, noe som var hovedgrunnen til at han begynte med trening. Han lærte å trene fra tyske bøker.[4] Lurich begytne tidlig å delta i idrett.

Etter å ha fullført Peetri Reaalkool i Tallinn (nå Tallinna Reaalkool) i 1894 reiste han til St. Petersburg i Russland hvor han drev med vektløfting og bryting under den polske treneren Dr. Władysław Krajewski. Lurich konkurrerte med lokale brytere og trente med strongmanen Gustav Boesberg. Han ble svært populær, og bestemte seg for å prøve seg på en karriere som profesjonell idrettsutøver.[3]

Lurich ble den første estlenderen til å sette verdensrekorder i vektløfting. Når han deltok i brytekonkurranser var tribunene fulle, og han ble fort svært populær i Estland. Fra 1897 til 1898 reiste han rundt i Estland, og hans suksess førte til en økning i popularitet for idrett i Estland som gjorde at flere nye idrettsklubber ble stiftet. I 1896 ble han venn med den 18 år gamle George Hackenschmidt, og ble treneren hans. Hackenschmidt skulle senere selv bli svært kjent i vektløftings- og brytemiljøet.[5]

Georg Lurich på et postkort fra 1912

Reise til utlandet og død[rediger | rediger kilde]

Før første verdenskrig reiste Lurich og Aleksander Aberg til USA for å konkurrere foran amerikanske tilskuere. Han deltok i brytekamper i USA mellom 1913 og 1917. I 1913 hadde han en kamp mot den amerikanske verdensmesteren Frank Gotch i Kansas City i Missouri, men tapte i det som endte opp med å være Gotchs siste kamp.[6][7][8]

Etter å ha vært innom Japan, Kina og Russland i løpet av 1917 reiste de to tilbake til Estland på høsten samme år. De deltok i en turnering i hovedstaden Tallinn, som ikke ble fullført på grunn av invasjonen fra Tyskland. De to idrettsutøverne reiste til St. Petersburg og deretter sør i Russland. På grunn av den russiske borgerkrigen klarte ikke de to å finne arbeid i St. Petersburg eller Moskva, men hadde bedre muligheter sør i landet hvor den hvite armé hadde kontroll. Ettersom borgerkrigen spredde seg måtte de to flykte lenger inn i landet. De endte opp med å bli strandet i landsbyen Armavir, og hadde som mål å forlate landet via Svartehavet med båt.

I begynnelsen av 1920 nådde kampene dem. Armavir var okkupert av begge sidene flere ganger, og flere sivile døde. I tilleg førte en mild vinter til spredningen av tyfoidfeber, og legehjelp var begrenset på grunn av krigen. Lurich ble syk og døde den 20. januar 1920. Aberg ble også syk, men overlevde. Han fikk derimot lungebetennelse like etterpå, og døde den 15. februar 1920. De to ble begravd sammen i den tyske gravlunden i Armavir.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Etter at Georg Lurich døde den 20. januar 1920, 43 år gammel, ble han enda mer kjent i hjemlandet, og forskjellige eventyr spredde seg om han. En historie om han ble svært populær i Väike-Maarja i Estland og ble senere publisert av forfatteren Kalle Voolaid:[9]

«One hot and sunny summer day Lurich had been sitting on a hill slope in Väike-Maarja and when the heat was becoming too much for him, he ran down into the valley to freshen himself up with cool spring water. While running he hit his foot against a rock and fell on all fours on the stone. Then he stood up, went to the spring, put his feet and hands in the spring and washed with spring water. That is where he got the great strength, he had taken that rock against which he had hit his foot, and played with it as if it were a potato. That rock is said to be still there on the edge of Väike-Maarja memorial hill, covered with moss.»

I 1912 laget den estiske skulptøren Amandus Adamson en bronsestatue av Lurich som het «Champion», som vant kunstnerkonkurransen under Sommer-OL i Paris i 1912.[10] Lurich var også inspirasjonen for et annet verk av Adamson, «Kalevipoeg at the Gates of Hell» (Estisk: «Kalevipoeg põrgu väravas»), som ble fullført i 1922.[10]

Lurich er fremdeles en av de mest populære personene i Estland, og et minnesmerke i Väike-Maarja er et reisemål for turister. Siden 1956 har konkurransen i greko-romersk bryting Georg Lurich Memorial vært avholdt årlig. Den 22. april 2018 ble en statue av Lurich avdukte i Väike-Maarja.[11]

Monumenter og minnesmerker[rediger | rediger kilde]

  • Basrelieff av Lurich på Tallinn Realfagsskole (Tallinna Reaalkool)
    Basrelieff av Lurich på Tallinn Realfagsskole (Tallinna Reaalkool)
  • Monument laget av skulptøren Tõnu Maarand, basert på Amandus Adamsons skulptur Champion fra 1912. Tidligere utplassert i distriktet Pirita i Tallinn, flyttet til Pirita Idrettssenter i 2020
    Monument laget av skulptøren Tõnu Maarand, basert på Amandus Adamsons skulptur Champion fra 1912. Tidligere utplassert i distriktet Pirita i Tallinn, flyttet til Pirita Idrettssenter i 2020
  • Monument i Väike-Maarja
    Monument i Väike-Maarja

Mesterskap og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • International Professional Wrestling Hall of Fame[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Estonian biographical database, Estonian biographical database ID 1949, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Eesti spordi biograafiline leksikon, ESBL athlete ID Georg_Lurich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «S.C. Lurich 02 E.V. Berlin». Lurich.de (tysk). Arkivert fra originalen 23. januar 2009. Besøkt 8. april 2024. 
  4. ^ Kivine, Paavo (2011). Lurich. Tallinn: Olympia. 
  5. ^ Kent, Graeme (2012). The Strongest Men on Earth: When the Muscle Men Ruled Show Business. London: Biteback Publishing. ISBN 978-1849544894. 
  6. ^ «Amateur Wrestling Collectibles Gallery - Historic World Champions by Tom Fortunato, Rochester, NY» (engelsk). Besøkt 14. april 2024. 
  7. ^ «Gotch Beats Lurich Easily In Only Bout During Year». Chicago Daily Tribune. 28. desember 1913. 
  8. ^ Johnson, Claude (2. april 1913). Kansas City Star. 
  9. ^ Voolaid, Kalle (2002). Tiiu Jaago, red. Lives, Histories and Identities. Studies on Oral Histories, Life- and Family Stories. Tartu: University of Tartu. ISBN 9985-4-0268-5. 
  10. ^ a b «Georg Lurich». Eesti Vabadussõjalaste Liit (estisk). Besøkt 14. april 2024. 
  11. ^ «Väike-Maarjas avati Lurichi ausammas». ERR.ee (estisk). 22. april 2018. Besøkt 14. april 2024. 
  12. ^ Oliver, Greg (16. mars 2023). «IPWHF Class of 2023 both 'Great' and 'Gorgeous'». Slam Wrestling (engelsk). Besøkt 6. april 2024. 

Videre litteratur[rediger | rediger kilde]

Engelsk:

Estisk:

  • Georg Lurich av Olaf Langsepp (1958) Tallinn: Eesti Riiklik Kirjastus.
  • Eesti raskejõustiku ajaloost av Georg Kristjanson (1973) Tallinn: Eesti Raamat.
  • Lurich Ameerikas av Voldemar Veedam (1981) Toronto: Oma Press Ltd
  • Lurich av Paavo Kivine (2011) Tallinn: Olympia

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Georg_Lurich&oldid=24395973»