Hopp til innhold

Geir Ove Kvalheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geir Ove Kvalheim
Født30. apr. 1970Rediger på Wikidata (54 år)
Bergen
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, journalist, filmprodusent, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Geir Ove Kvalheim (født 30. april 1970 i Bergen) er en norsk skuespiller.

I perioden 2006-2012 hadde han mindre roller i NRK-seriene Kodenavn Hunter, Berlinerpoplene, Schmokk, Taxi, Erobreren og Hjem.[1] I juni 2013 ble Kvalheim i Borgarting lagmannsrett dømt til ett år og ni måneders fengsel for å ha solgt falske håndskrevne manuskripter og brev av Knut Hamsun og Henrik Ibsen.[2] Saken var den største av sitt slag i Norge, og fikk bred oppmerksomhet i media.

Gjennom oppveksten var Kvalheim leder i Holmestrand og Vestfold AUF, aktiv i Naturvernforbundet og Amnesty, startet Flyktningekafeen i Holmestrand samt «Eldrehjelpen». Han har også arbeidet som ungdomsskolelærer.[3]

Dømt etter konflikt om dokumentarfilm

[rediger | rediger kilde]

I juni 2007 ble Geir Ove Kvalheim omtalt i mediene på grunn av videoopptak han hadde gjort med den norske frontkjemperen Fredrik Jensen. Opptakene var ment brukt i en dokumentarfilm. Isteden endte det med økonomikrangel, etter at Jensen hadde lånt Kvalheim penger til realiseringen av prosjektet.[4] Kvalheim tok opptakene til politiet da han mente de var bevis for at Jensen skjuler krigsforbrytere.[5] Jensen svarte med økonomisk søksmål mot Kvalheim.[6] Kvalheim ble i Tønsberg tingrett dømt til å betale Jensen 370 000 kr.[7]

Kvalheim meldte i juni 2007 Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for avisens dekning av konflikten med Fredrik Jensen i artikkelen «Frontkjempere til sak mot filmskaper».[8] PFU konkluderte i november 2007 med at avisen ikke har brutt god presseskikk, selv om utvalget hadde kritiske merknader til avisens oppslag. Utvalget noterte at Aftenposten hadde gitt Kvalheim tilsvar ved å trykke et innlegg fra Kvalheim[9] to dager etter oppslaget.[10]

Dømt for forfalskning av Ibsen og Hamsun

[rediger | rediger kilde]

I september 2012 ble Kvalheim dømt i Oslo tingrett til to års fengsel for omsetning av falske manuskripter og andre dokumenter fra forfatterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun.[11] Tingretten fant at Kvalheim hadde utvist et «meget sterkt bedragersk forsett». Retten konkluderte med at han hadde gitt uriktige opplysninger om salgsobjektene, og skaffet falsk dokumentasjon om opphavshistoriene deres.[12] Kvalheim anket dommen.[13]

I juni 2013 fant også Borgarting lagmannsrett Kvalheim skyldig i saken, men reduserte dommen til ett år og ni måneder.[14] Da dommen falt, var saken tidenes største svindelforsøk med historiske dokumenter i Norge. Retten uttalte at det er «straffskjerpende at de straffbare forhold er forøvet over tid og har vært godt planlagt», samt at fremgangsmåten har vært «manipulerende og beregnende».[15] Retten fant ingen formildende forhold i saken.[16]

I mai 2015 publiserte Økokrim to artikler om politiets arbeid med saken i sitt eget fagblad Miljøkrim, som handlet om hvordan man først hadde fått avdekket at dokumentene var falske og deretter fått bevist at det var Kvalheim som sto bak forfalskningene.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Filmfront. «Geir Ove Kvalheim». filmfront.no. Besøkt 10. august 2019. 
  2. ^ Hanne Marie Willoch (25. juni 2013). «Lagmannsretten: – Manipulerende og beregnende». NRK.no. Besøkt 10. august 2019. 
  3. ^ Marius Lien og Solveig Nygaard Langvad (19. april 2007). «Mysterier». Morgenbladet. Besøkt 21. september 2012. 
  4. ^ Øystein Andersen (7. juni 2007). «Svindlet frontkjempere for 600.000 kroner». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  5. ^ Øystein Andersen (7. juni 2007). «Går til politiet med opptak av SS-Jensen». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  6. ^ Hilde Harbo og Arne Bjørndal (7. juni 2007). «Frontkjempere til sak mot filmskaper». Aftenposten. Besøkt 10. august 2019. 
  7. ^ Asbjørn Svarstad og Ralf Lofstad (23. september 2010). «SS-veteran Fredrik Jensen (89) kjemper for oppreisning». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  8. ^ Hilde Harbo og Arne Bjørndal (7. juni 2007). «Frontkjempere til sak mot filmskaper». Aftenposten. Besøkt 10. august 2019. 
  9. ^ Geir Ove Kvalheim (9. juni 2007). «Tvilsom journalistikk». Aftenposten. Besøkt 10. august 2019. 
  10. ^ Pressens faglige utvalg (20. november 2007). «PFU-sak 157/07». Pressens faglige utvalg. Besøkt 10. august 2019. 
  11. ^ NTB (21. september 2012). «Dømt for omsetning av falske Hamsun og Ibsen-dokumenter». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  12. ^ Emil Flatø (21. september 2012). «Viste «meget sterkt bedragersk forsett»». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  13. ^ Jan Gunnar Furuly (21. september 2012). «Dømt for omsetning av falske Hamsun og Ibsen-dokumenter». Aftenposten. Besøkt 10. august 2019. 
  14. ^ Julie Moon Fjell (26. juni 2013). «Kvalheim dømt til fengsel på nytt». Tønsbergs Blad. Besøkt 10. august 2019. 
  15. ^ Hanne Marie Willoch (25. juni 2013). «Lagmannsretten: – Manipulerende og beregnende». NRK.no. Besøkt 10. august 2019. 
  16. ^ Borgarting lagmannsrett (17. juni 2013). «Dom» (PDF). nrk.no. Besøkt 10. august 2019. 
  17. ^ Espen Østerud (mai 2015). «En notorisk forfalsker blir sirklet inn». Miljøkrim. Arkivert fra originalen 10. august 2019. Besøkt 10. august 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Geir_Ove_Kvalheim&oldid=24285397»