Gaspard-Gustave Coriolis
| Gaspard-Gustave Coriolis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mai 1792[1][2][3][4] Paris[5][3] | ||
| Død | 19. sep. 1843[1][2][6][7] (51 år) Paris[8][3] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker[9], fysiker[9], sivilingeniør, ingeniør[9], universitetslærer (1817–) |
||
| Utdannet ved | École nationale des ponts et chaussées (1810–1811), École polytechnique (1808–1810) |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse |
||
| Medlem av | Société philomathique de Paris, Det franske vitenskapsakademiet (1836–), Accademia delle Scienze di Torino (1841–) |
||
| Utmerkelser | Det franske vitenskapsakademiet (1836–), Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[10] |
||
| Institusjoner | École polytechnique (1839–1843), École nationale des ponts et chaussées (1831–1838), École Centrale Paris (1829–), École polytechnique (1817–) | ||
| Fagfelt | Matematikk, mekanikk | ||
| Kjent for | Corioliskraft, Coriolis akselerasjon, arbeid | ||
Gaspard-Gustave de Coriolis eller Gustave Coriolis (født 21. mai 1792 – død 19. september 1843) var en fransk matematiker, ingeniør og forsker fra Paris. Han er mest kjent for sitt arbeid med corioliskraften. Coriolis var den første til å bruke uttrykket arbeid om produktet mellom kraft og avstand.
I 1816 ble Coriolis lærer ved École polytechnique. Her utførte han eksperimenter med friksjon og hydraulikk.
I 1829 publiserte Coriolis læreboken Calcul de l'Effet des Machines (Utregning av maskiners effekt), som presenterte mekanikk på en slik måte at den lett kunne brukes i industrien. I denne perioden ble det korrekte uttrykket for kinetisk energi, , og forholdet til mekanisk arbeid fastslått.
De neste årene arbeidet Coriolis med kinetisk energi og roterende systemer. Den første artikkelen hans, Sur le principe des forces vives dans les mouvements relatifs des machines (Om prinsippene om kinetisk energi i forhold til relativ bevegelse i maskiner), ble lest opp ved Académie des Sciences (Coriolis 1832). Tre år senere kom artikkelen som gjorde ham viden kjent, Sur les équations du mouvement relatif des systèmes de corps (Om likninger for relativ bevegelse i et system av legemer) (Coriolis 1835). Coriolis sine artikler omhandler ikke atmosfæren eller jordrotasjonen, men om overføring av energi i roterende systemer, som f.eks. i vannhjul.
Coriolis sitt navn begynte å dukke opp i meteorologisk litteratur på slutten av 1800-tallet, men uttrykket corioliskraft dukket ikke opp før på begynnelsen av 1900-tallet.[trenger referanse] I dag er navnet Coriolis sterkt knyttet til meteorologi, men alle de store oppdagelsene om den generelle sirkulasjonen og forholdet mellom trykket og vindfeltene, kjente ikke Gaspard-Gustave Coriolis til.
Coriolis døde i Paris, 51 år gammel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID gustave-gaspard-coriolis, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Gaspard Gustave Coriolis, Proleksis enciklopedija ID 15931[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID gustave-gaspard-coriolis[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.toureiffel.paris[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jammer, Max (1957). Concepts of Force. Dover Publications, Inc.. ISBN 0-486-40689-X.