Gaspard-Gustave Coriolis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gaspard-Gustave Coriolis
Gaspard-Gustave de Coriolis.jpg
Født21. mai 1792[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][3]Rediger på Wikidata
Død19. sep. 1843[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (51 år)
Paris[8][3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker[9], fysiker[9], bygningsingeniør, ingeniør[9]Rediger på Wikidata
Utdannet ved École Polytechnique, École nationale des ponts et chausséesRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière du MontparnasseRediger på Wikidata
Medlem av Société philomathique de Paris, Det franske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di Torino (1841–)Rediger på Wikidata
InstitusjonerÉcole Polytechnique
FagfeltMatematikk, mekanikk

Gaspard-Gustave de Coriolis eller Gustave Coriolis (født 21. mai 1792 – død 19. september 1843) var en fransk matematiker, ingeniør og forsker fra Paris. Han er mest kjent for sitt arbeid med corioliskraften. Coriolis var den første til å bruke uttrykket arbeid om produktet mellom kraft og avstand.

I 1816 ble Coriolis lærer ved École Polytechnique. Her utførte han eksperimenter med friksjon og hydraulikk.

I 1829 publiserte Coriolis læreboken Calcul de l'Effet des Machines (Utregning av maskiners effekt), som presenterte mekanikk på en slik måte at den lett kunne brukes i industrien. I denne perioden ble det korrekte uttrykket for kinetisk energi, , og forholdet til mekanisk arbeid fastslått.

De neste årene arbeidet Coriolis med kinetisk energi og roterende systemer. Den første artikkelen hans, Sur le principe des forces vives dans les mouvements relatifs des machines (Om prinsippene om kinetisk energi i forhold til relativ bevegelse i maskiner), ble lest opp ved Académie des Sciences (Coriolis 1832). Tre år senere kom artikkelen som gjorde ham viden kjent, Sur les équations du mouvement relatif des systèmes de corps (Om likninger for relativ bevegelse i et system av legemer) (Coriolis 1835). Coriolis sine artikler omhandler ikke atmosfæren eller jordrotasjonen, men om overføring av energi i roterende systemer, som f.eks. i vannhjul.

Coriolis sitt navn begynte å dukke opp i meteorologisk litteratur på slutten av 1800-tallet, men uttrykket corioliskraft dukket ikke opp før på begynnelsen av 1900-tallet. I dag er navnet Coriolis sterkt knyttet til meteorologi, men alle de store oppdagelsene om den generelle sirkulasjonen og forholdet mellom trykket og vindfeltene, kjente ikke Gaspard-Gustave Coriolis til.

Coriolis døde i Paris, 51 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID gustave-gaspard-coriolis, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Gaspard Gustave Coriolis, Proleksis enciklopedija ID 15931[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Accademia delle Scienze di Torino, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID gustave-gaspard-coriolis[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]