Galisisk-portugisisk poesi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Symphonia de Cantiga fra Cantigas de Santa Maria
En sang fra Martin-kodeksen.

Galisisk-portugisisk poesi (tidvis kalt for trovadorismo i Portugal og trobadorismo i Galicia) var en lyrisk-poetisk skole eller bevegelse i senmiddelalderen. Det skal være rundt 1680 tekster i den såkalte verdslige lyrikk, eller lírica profana (se Cantigas de Santa Maria for religiøs lyrikk). På en tid var galisisk-portugisisk språket som ble benyttet for nær all lyrikk på Den iberiske halvøy (i motsetningen til episk lyrikk). Fra dette språket er både moderne galisisk og portugisisk avledet.[1]

Poesien, som til en viss grad var påvirket (i det minste i noe formale aspekter) av oksitansk trubadurer, er dokumentert fra slutten av 1100-tallet og varte fram til midten av 1300-tallet. Dets fremste blomstringsperiode var på midten av 1200-tallet, sentrert rundt en fyrste som Alfonso X, den lærde konge i kongedømmet Castilla, som selv skrev poesi på språket, men i andre sammenhenger fremmet kastiljansk som skriftspråk. Galisisk-portugisisk poesi er den eldste kjente poesiretningen i Galicia eller Portugal, og representerer ikke bare begynnelsen, men også høydepunktene for den poetiske historien i begge land og i middelalderens Europa.[2] Moderne Galicia har sett en renessanse i poetisk bevegelse som kalles for neotrobadorismo, det vil si «nytrubadurer».[3][4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den eldste bevarte komposisjonen i denne poesien er vanligvis forstått som Ora faz ost' o senhor de Navarra av João Soares de Paiva, datert til før eller etter 1200. Tradisjonelt er slutten av perioden med aktive trovadorismo satt til 1350, datoen for testamentet til Pedro Afonso, greve av Barcelos, utenomekteskapelig sønn av kong Denis av Portugal, som etterlot seg en sangbok, Livro de Cantigas, til sin nevø, Alfonso XI av Castilla (konge av Castilla, León og Galicia).[5][6]

Trubadurene innenfor denne poesien, ikke til å bli forvekslet med oksitansk trubadurene (som jevnlig turnerte hoffene i León og Castilla), skrev bortimot utelukkende cantigaer, skjønt det er flere former for cantiga. Disse hadde tilsynelatende monofonisk melodier, men kun fjorten melodier har overlevd i Pergaminho Vindel og Pergaminho Sharrer, sistnevnte er beklageligvis sterkt ødelagt grunnet feilaktig restaurering av portugisiske myndigheter. Deres poesi hadde til hensikt å bli sunget, og de selv adskilte seg ettertrykkelig fra jograer (jongleur eller minstreler),[7] også omvandrende spillemenn som bare framførte, men ikke selv skrev sine sanger. Det er dog ikke mye bevis som kan motsi dette. Tre slike samlinger er bevart for ettertiden: Cancioneiro da Ajuda, Cancioneiro Colocci-Brancuti (eller Cancioneiro da Biblioteca Nacional de Lisboa), og Cancioneiro da Vaticana. I tillegg til disse er den uerstattelig samling på over 400 galisisk-portugisiske cantigas i Cantigas de Santa Maria, som tradisjonen har tilskrevet til kong Alfonso X. I hans hoff, som ellers på Iberia, var galisisk-portugisisk det eneste språket for lyrisk poesi, unntatt for besøkende oksitansk poeter.

Galisisk-portugisisk cantigaer kan bli delt i tre grunnleggende sjangre: kjærlighetspoesi for mannsstemmer, cantigas de amor (eller cantigas d'amor);[8][9] kjærlighetspoesi for kvinnestemmer, cantigas de amigo (cantigas d'amigo);[10][11] og poesi for å spotte eller håne, d'escarnho e de mal dizer.[12][13] Alle tre er lyriske sjangre i den tekniske betydningen at de var strofiske sanger med enten musikalsk akkompagnement eller innledning på et strengeinstrument. Men alle de tre sjangrene hadde også dramatiske elementer, noe som fått tidlige forskere til å karakterisere dem som lyrisk-dramatisk.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sobre as cantigas», Galician-Portuguese Medieval Songs
  2. ^ Cohen, Rip: From Folksong to Lyric Theater: The Evolution of the Cantigas d'amigo, Johns Hopkins University
  3. ^ «Fermín Bouza-Brey», Letras Galegas
  4. ^ «Ars dedicandi: Fermín Bouza-Brey», Criticalia
  5. ^ «Medieval Galician lyric poetry», European-heritage.org
  6. ^ «Afonso XI. Trovador tardio», Galician-Portuguese Medieval Songs
  7. ^ «minstrel», Nynorskordboka, og «minstrel», Online Etymology Dictionary: minstrel, engelsk, fra gammelfransk menestrel («underholder, poet, musiker; tjener, arbeider») og senlatin ministerialis, «tjener, hoffnarr, sanger»
  8. ^ As cantigas de amor
  9. ^ Cantigas de Amigo - «Ai flores do verde pino!», YouTube
  10. ^ Brea, Mercedes & Gradín, Pilar Lorenzo (1998): A Cantiga de Amigo, Vigo: Edicións de Galicia.
  11. ^ Cantigas de Amigo - «Ai flores do verde pino!», YouTube
  12. ^ Liu, Benjamin (2004): Medieval Joke Poetry. The Cantigas d’Escarnho e de Mal Dizer, Harvard Studies in Comparative Literature 50, ISBN 9780674016637
  13. ^ Liu, Benjamin (2009): Joke Work and Sex Work: Courtiers and Soldadeiras (PDF), PhD em Literatura Comparada/Harvard University, University of California, Riverside, REEL – Revista Eletrônica de Estudos Literários, Vitória,
  14. ^ «dramatic monologue», Dictionary.com

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hovedmanuskripter for verdslig galisisk-portugisisk poesi[rediger | rediger kilde]

  • A = «Cancioneiro da Ajuda», Biblioteca do Palácio Real da Ajuda (Lisboa).
  • B = Biblioteca Nacional (Lisbon), cod. 10991.
  • N = Pierpont Morgan Library (New York), MS 979 (= PV).
  • S = Arquivo Nacional da Torre do Tombo, Capa do Cart. Not. de Lisboa, N.º 7-A, Caixa 1, Maço 1, Livro 3 (se Sharrer 1991).
  • V = Biblioteca Apostolica Vaticana, cod. lat. 4803.

Grunnleggende bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Asensio, Eugenio (1970): Poética e realidad en el cancionero peninsular de la Edad Media. 2nd ed. Madrid: Gredos.
  • Cohen, Rip (2003): 500 Cantigas d’Amigo, edição crítica/critical edition. Porto: Campo das Letras.
  • Ferreira, Manuel Pedro (1986): O Som de Martin Codax. Sobre a dimensão musical da lírica galego-portuguesa (séculos XII-XIV). Lisbon: UNISYS/ Imprensa Nacional - Casa de Moeda.
  • Ferreira, Manuel Pedro (2005): Cantus Coronatus: 7 Cantigas d’El Rei Dom Dinis. Kassel: Reichenberger.
  • Lanciani, Giulia and Giuseppe Tavani, red. (1993): Dicionário da Literatura Medieval Galega e Portuguesa. Lisbon: Caminho.
  • Lanciani, Giulia, & Tavani, Giuseppe (1998): A cantiga de escarnho e maldizer, overs. Manuel G. Simões. Lisbon: Edições Colibri.
  • Lang, Henry R. (1894): Das Liederbuch des Königs Denis von Portugal, zum ersten mal vollständig herausgegeben und mit Einleitung, Anmerkungen und Glossar versehen. Halle a.S.: Max Niemeyer (opptrykk Hildesheim - New York: Georg Olms Verlag, 1972).
  • Lang, Henry R. (april 1895): «The Relations of the Earliest Portuguese Lyric School with the Troubadours and Trouvères» i: Modern Language Notes, 10 (4), s. 104-116.
  • Lapa, Manuel Rodrigues (1970): Cantigas d’escarnho e de mal dizer dos cancioneiros medievais galego-portugueses, edição crítica. 2. utg. Vigo: Editorial Galaxia.
  • Mettmann, Walter (1959-72): Afonso X, o Sabio. Cantigas de Santa Maria. 4 bind. Coimbra: Por ordem da Universidade (opptrykk Vigo: Ediçóns Xerais de Galicia, 1981).
  • Michaëlis de Vasconcellos, Carolina (1904): Cancioneiro da Ajuda, edição critica e commentada. 2 bind. Halle a.S.: Max Niemeyer (opptrykk med Michaëlis 1920, Lisboa: Imprensa Nacional - Casa de Moeda, 1990).
  • Michaëlis de Vasconcellos, Carolina (1920): «Glossário do Cancioneiro da Ajuda» i: Revista Lusitana 23, s. 1-95.
  • Nobiling, Oskar (1907a): As Cantigas de D. Joan Garcia de Guilhade, Trovador do Seculo XIII, edição critica, com notas e introdução. Erlangen: Junge & Sohn (= Romanische Forschungen 25 [1908]: 641-719).
  • Nunes, José Joaquim (1926-28): Cantigas d’amigo dos trovadores galego-portugueses, edição crítica acompanhada de introdução, comentário, variantes, e glossário. 3 bind. Coimbra: Imprensa da Universidade (opptrykk Lisbon: Centro do Livro Brasileiro, 1973). *Nunes, José Joaquim (1932): Cantigas d’amor dos trovadores galego-portugueses. Edição crítica acompanhada de introdução, comentário, variantes, e glossário. Coimbra: Imprensa da Universidade (opptrykk Lisbon: Centro do Livro Brasileiro, 1972).
  • Oliveira, António Resende de (1994): Depois do Espectáculo Trovadoresco, a estrutura dos cancioneiros peninsulares e as recolhas dos séculos XIII e XIV. Lisbon: Edições Colibri.
  • Pena, Xosé Ramón (2002): Historia da literatura medieval galego-portuguesa. Vigo: Edicións Xerais.
  • Sharrer, Harvey L. (mai 1991): «The Discovery of Seven cantigas d'amor by Dom Dinis with Musical Notation» i: Hispania, 74 (2), s. 459-461
  • Stegagno Picchio, Luciana (1982): La Méthode philologique. Écrits sur la littérature portugaise. 2 vols. Paris: Fundação Calouste Gulbenkian, Centro Cultural Português.
  • Tavani, Giuseppe (2002): Trovadores e Jograis: Introdução à poesia medieval galego-portuguesa. Lisbon: Caminho.

Annen litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]