Monofoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Mono (lydteknikk)

Monofoni betyr innen musikk at den er sunget enstemt, det vil si musikk av enstemmig karakter.[1] Før en gang på 800-tallet var monofon musikk det normale. Et kjent eksempel på monofoni er gregoriansk musikk.

Monofone musikkinstrumenter kan bare spille en tone av gangen, og kan derfor ikke spille akkorder. Eksempler på monofone instrumenter er de fleste messing- og treblåseinstrumenter, som trompet og klarinett.

Dette må ikke forveksles med monofoniske lydinnspillinger (mono) hvor musikk gjengis i én lydkanal i motsetning til stereo og surround hvor to eller flere lydkanaler benyttes; mono-innspillinger er fullt i stand til å gjengi polyfon musikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Monofoni», Bokmålsordboka