Gal som en hattemaker

Gal som en hattemaker er et begrep som beskriver folk som går fra forstanden. Bakgrunnen for uttrykket skal være den helsefarlige dampen fra kvikksølvpreparatene som hattemakerne brukte under arbeidsprosessen.^{[trenger referanse]}

Fargeillustrasjon av John Tenniel til The nursery Alice (1890), en forkortet av utgave Alice i Eventyrland beregnet på yngre barn.

Kvikksølvforgiftningen som hattemakerne ble utsatt for ga ofte symptomer på sløvsinn og galskap. Og ettersom kvikksølvet ble samlet opp i kroppen førte det også gjerne til en tidlig død.

Mad as a Hatter

På engelsk har en begrepet «mad as a hatter» (= gal som en hattemaker) som uttrykk for en som lider av galskap. Betegnelsen skal ha oppstått i Denton, Tameside i Nord-England, som var hjemby til en stor hatteindustri. Den første kjente bruk av frasen «Mad as a Hatter» er publisert i Blackwoods Edinburgh Magazine i 1829.

Hattemakeren og haren

Selv om Lewis Carroll (1832-1898) aldri gjør bruk frasen «Mad as a Hatter» i Alice i Eventyrland (Alice's Adventures in Wonderland) eller Gjennom speilet (Through the Looking-Glass), blir hattemakeren hans gjerne oppfattet som en representant for hattemakerstandens galskap. Dessuten blir både hattemakeren og Marsharen av Cheshire-katten omtalt som gale, og begge er også tilstede i kapittelet med tittelen «A Mad Tea-Party».

Hattemakerfeiden

Begrepet er temmelig tidlig blitt oppfanget av redaktørene for Andhrimner, Paul Botten-Hansen, Aasmund Olavsson Vinje og Henrik Ibsen, som i artikkelen «Hattemagerfeiden paa Ringerike», først voterer over om hvorvidt hele overskuddet av bladdriften på 1 spd. skal brukes til punsj, og det dernest skildres med en viss ironi opprøret på Hønefoss, der de påstår det skjedde full mobilisering av kvinner og barn etter arrestasjonen av thranitterlederen, hattemaker Halsten Knudsen (1805-1855).

Jørgen Hattemaker

Navnet Jørgen eller Jürgen er i tysk blitt assosiert med en udannet plebeier eller mann av folket, mens yrket ble forbundet med galskap. Som i Alf Prøysens vise er kong Salomo forbundet med makt og rikdom, mens Jørgen hattemaker representerer folk flest, (jf. begrepet Per og Pål, som også uttrykker hver enkelt eller vanlige mennesker).