Günter Schabowski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Günter Schabowski
Schabowski-portrait.jpg
Født4. januar 1929
Anklam
Død1. november 2015 (86 år)
Berlin
Utdannet ved Universitetet i Leipzig
Beskjeftigelse Journalist, politiker
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Nasjonalitet Øst-Tyskland (19491990), Tyskland (19291949), Tyskland (1990–)
Medlem av Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
Utmerkelser Karl Marx-ordenen (1989), Fedrelandets fortjenstorden i gull (1977), Banner der Arbeit
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Offisielt portrett av Günter Schabowski i (1982)

Günter Schabowski (født 4. januar 1929 i Anklam i Mecklenburg i Tyskland, død 1. november 2015 i Berlin[1]) var en kommunistisk politiker fra DDR, som er best kjent som medlem av politbyrået i kommunistpartiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands og for sin sentrale rolle under Berlinmurens fall.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Schabowski studerte journalistikk i Leipzig. Han ble redaktør av fagforeningsbladet Tribüne. I 1952 ble han medlem av det statsbærende partiet SED, og i 1978 ble han sjefredaktør for hovedorganet for SED, Neues Deutschland. I 1981 ble han medlem av sentralkomiteen i SED, i 1985 førstesekretær i partiorganisasjonen i Øst-Berlin og medlem av politbyrået.[2]

Pressekonferansen med Schabowski 9. november 1989

Schabowski ble berømt da han som politbyråmedlem den 9. november 1989 som følge av en misforståelse annonserte på en direkteoverført internasjonal pressekonferanse at nye utreisebestemmelser skulle gjelde «med en gang» («ab sofort»). Titusener av mennesker strømmet deretter til Berlinmuren, hvor grensevaktene tillot fri passasje.

Etter kommunistregimets sammenbrudd ble en rekke tidligere fremstående medlemmer av regimet ekskludert fra kommunistpartiet, som først skiftet navn til SED-PDS og siden til PDS. Schabowski var blant dem som ble ekskludert.[trenger referanse] Etter gjenforeningen ble han stilt for retten for drapene på flyktninger ved Berlinmuren og grensen mot Vest-Tyskland og fikk en fengselsstraff på tre år. Han ble benådet av Berlins regjerende borgermester Eberhard Diepgen (CDU) og løslatt etter åtte måneders soning.[trenger referanse]

Allerede i boken Der Absturz (1991) tok han et nådeløst oppgjør med seg selv og de andre lederne for kommunistregimet.[trenger referanse] Han var også senere en sterk kritiker av det tidligere kommunistregimet i DDR, og av sosialisme i alminnelighet, og beklaget sine handlinger i denne tiden.[trenger referanse] Han annonserte offentlig at han støttet det konservative partiet CDU.[trenger referanse] Mellom 1992 og 1999 var han redaktør for en liten lokalavis,

Han bodde i Berlin med sin russiskfødte kone.

Sitater[rediger | rediger kilde]

  • «Det som imponerer meg mest er at jeg var en ansvarlig representant for et regime som folk led under, og hvor undertrykkelsen var rettet mot individer, som ble forfulgt på grunn av sine opposisjonelle synspunkter. Deres posisjon var den rette. Min posisjon var den gale. Vi hadde ikke evner til demokrati, men prøvde i fraværet av bedre argumenter å kvitte oss med meningsmotstandere med direkte vold»[trenger referanse]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Der Absturz, Rowohlt Berlin Verlang, 1991
  • Das Politbüro, Ende eines Mythos, Eine Befragung, publisert av Frank Sieren og Ludwig Koehne, Rowohlt, rororo Aktuell 12888, Reinbeck 1991

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stefan Kaiser (1. november 2015). «Früheres SED-Politbüromitglied: Günter Schabowski ist tot». Spiegel Online (tysk). Besøkt 1. november 2015. 
  2. ^ http://id.loc.gov/authorities/names/n91044380.html Library of Congress (Aut.data)



Forgjenger:
 Konrad Naumann 
Førstesekretær i distriktsledelsen i SED i Berlin
Etterfølger:
 Heinz Albrecht