Gámanjunni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gámanjunni
Høyde1247 moh.[1]
Primærfaktor200 meter[2]
Sekundærfaktor3,24 km[3]
FylkeTroms
Kommune(r)Kåfjord
UTM-koord.33W 718848 7716524


Gámanjunni er et fjell i Kåfjord kommune i Troms. Fjellets høyeste topp er 1 247 meter over havet. Det ligger på østsiden av Manndalen, og strekker seg fra Storhaugen i nord til Rastteváddjačohkka i sør.[1] Tre lokaliteter på Gámanjunni er identifisert av NGU som ustabile fjellpartier, som står i fare for å rase ned i Manndalen.[4]

Navnet på fjellet er nordsamisk og betyr «skotupp»,[5] og kan vise til den oppoverbøyde tåa på skaller.[6]

Ustabile fjellpartier[rediger | rediger kilde]

Lokalitetene er kalt henholdsvis Gámanjunni 1, 2 og 3, og ligger alle i vestskråningen ned mot Manndalen.[4] Lokalitet 3 overvåkes kontinuerlig av seksjon for fjellskredovervåkning i NVE, på grunn av at det vurderes som et høyrisikoobjekt.[7]

Gámanjunni 1[rediger | rediger kilde]

Lokalitet 1 er det sørligste av de tre. Det er et stort område, og ble i 2008 vurdert til å være et av de største registrerte ustabile fjellpartiene i Norge som viser bevegelse, med et estimat på 17 millioner kubikkmeter masse.[8] Området ble målt inn med GPS i 2007, og basert på geologisk feltarbeid og målinger fram til 2011 anbefalte NGU å følge opp med nye GPS-målinger med intervaller på 2–4 år, eventuelt supplert med ekstensjonsmålebånd på tvers av sprekker. Det var da et misforhold mellom målingene, som viste inaktivitet, og feltobservasjonene, som tilsa aktivitet.[9] GPS-målepunktene fikk deretter mindre feilmargin ved at de ble koblet sammen med målepunktene i lokalitet 3, og anbefalingene fra NGU i 2013 tilsa målinger med 1–3 års intervaller, og utarbeidelse av en større risikoanalyse.[10]

Gámanjunni 2[rediger | rediger kilde]

Lokalitet 2 ligger en kilometer nord for lokalitet 1. Dette er en blokk som er ca. 150m lang og 170m bred. Dybden kan være mellom 50 og 100 meter. Disse målene gir et estimert volum på ca. 1,3 til 2,6 millioner kubikkmeter. Observasjoner viser at blokken er i aktiv bevegelse, og satellittmålinger viser at hastigheten er 6–7 millimeter i året.[4]

Gámanjunni 3[rediger | rediger kilde]

Denne nordligste lokaliteten er et klart avgrenset område som består av en blokk som faller ut mot dalen.[7] Blokken er estimert til å bestå av 26 millioner kubikkmeter masse av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, som kan rase 1 060 meter ned i dalen.[11] Avstanden fra blokken til bakskrenten er 150 meter, og prøver viser at blokken startet sin bevegelse for rundt 7 000 år siden. En rapport fra 2016 konstaterer at den øvre delen av det ustabile fjellpartiet beveger seg 5 cm i året, med et fall på mellom 40 og 50 grader. Denne bevegelseshastigheten er mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittet gjennom bevegelsesperioden. Bevegelsen lenger ned er rundt 3 cm i året, og med lavere fallvinkel.[12]

Sannsynligheten for fjellskred ved Gámanjunni 3 er vurdert til høyere enn 1/100 pr. år. Faren for at menneskeliv skal gå tapt ved et slikt skred gjør at fjellpartiet kategoriseres som et høyrisikoobjekt, og det overvåkes derfor kontinuerlig av NVE.[7] I tillegg til farene forbundet med fjellskredet i seg selv, er det også risiko knyttet til at et eventuelt skred vil demme opp Manndalselva. Et dambrudd i skredmassene vil føre til en bølge med vannføring på 2 000 m3/s, som vi nå fjorden på to timer.[13]

Metodene for overvåking av fjellpartiet er GPS-målinger, bakkebasert laserskanning, InSAR-satellittovervåkning og bakkebasert radarmåling.[11] Lokaliteten ble første gang befart geologisk med tanke på skredfare i 2009,[4] og kontinuerlig bakkebasert radarmåling ble satt opp i 2016.[14]

Den kontinuerlige overvåkinga gjør at NVE kan sende ut varsel om evakuering tre døgn før et forventa ras.[15] Kommunen har iverksatt byggeforbud i risikoområdet, der det fra før av ligger 10–15 hus.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gámanjunni på Norgeskart.no fra Statens kartverk.
  2. ^ «Gámanjunni - 1247moh». Peakbook.org. Besøkt 29. mai 2017. 
  3. ^ Avstand til samme høyde på Tverrfjellet (Skáiddevárri), målt på norgeskart.no
  4. ^ a b c d Henderson, Iain m.fl. (31. mars 2010). «NGU Rapport 2010.021 ROS Fjellskred i Troms: Status og planer 2010» (PDF). NGU. Besøkt 30. mai 2017. 
  5. ^ 'Gáma' og 'njunni' i Nordsamisk-norsk ordbok
  6. ^ Lewandowski, Elisabeth J. (2011). The Complete Costume Dictionary. Scarecrow Press. s. 116. ISBN 9780810840041. Besøkt 30. mai 2017. 
  7. ^ a b c «Gámanjunni 3». NVE. 18. august 2016. Besøkt 30. mai 2017. 
  8. ^ Henderson, Iain m.fl. (2. juli 2008). «NGU Rapport 2008.025 ROS Fjellskred i Troms: Statusrapport 2007» (PDF). NGU. s. 22. Besøkt 30. mai 2017. 
  9. ^ Bunkholt, Halvor m.fl. (2011). «NGU Rapport 2011.031 ROS Fjellskred i Troms: status og analyser etter feltarbeid 2010» (PDF). NGU. Besøkt 30. mai 2017. 
  10. ^ Bunkholt, Halvor m.fl. (9. desember 2013). «NGU Rapport 2013.021 Undersøkelser av ustabile fjellpartier i Troms – status og planer etter feltarbeid 2011 og 2012» (PDF). Besøkt 30. mai 2017. 
  11. ^ a b «Ustabile fjellparti - hovedpunkt». NGU. 1. desember 2016. Besøkt 30. mai 2017. 
  12. ^ Böhme, Martina m.fl. (22. september 2016). «NGU Rapport 2016.031 Geologisk modell og fare- og risikoklassifisering av det ustabile fjellpartiet Gamanjunni 3 i Manndalen, Troms» (PDF). NGU. Besøkt 30. mai 2017. 
  13. ^ «NVE overlever foreløpig rapport om dambruddsberegning for Gamanjunni 3». NVE. 29. mai 2017. Besøkt 30. mai 2017. 
  14. ^ Holdal, Elise; Jensen, Tove (6. september 2016). «Fjell i Kåfjord i bevegelse: – Viktig for sikkerheten at vi følger med». NRK Troms. Besøkt 30. mai 2017. 
  15. ^ Manndal, Roger (13. september 2016). «– Jeg stoler 100 prosent på NVE». NRK Sápmi. Besøkt 30. mai 2017. 
  16. ^ Røiseland, Simen; Antonsen, Øystein (29. mai 2017). «Beboere bekymret: Enorme steinmasser kan føre til flom i bygda». NRK Troms. Besøkt 30. mai 2017.