Hopp til innhold

Fyrstedømmet Regensburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Fürstentum Regensburg
1803–1810

Våpenet til Fyrstedømmet Regensburg

Våpen

Hovedstad Regensburg
Styreform Fyrstedømme
Fyrstprimas Karl Theodor von Dalberg
Historie
 - Grunnlagt 1803
 - Opphørte 1810
Forgjenger
Etterfølger
Regensburg
Regensburg bispedømme
Klosteret St. Emmeram
Niedermünster, Regensburg
Obermünster, Regensburg
Kongeriket Bayern

Fyrstedømmet Regensburg var en tysk geistlig stat som eksisterte fra 1803 til 1810.

Staten ble opprettet gjennom Reichsdeputationshauptschluss av territoriene til fyrstbispedømmet Regensburg, den frie riksstaden Regensburg samt de tre riksklostrene Niedermünster, Obermünster og St. Emmeram (som alle lå i Regensburg). Samtidig ble erkekansler-, kurfyrste-, og erkebiskoptittelen som var knyttet til Kurmainz, overført til Regensburg. Regensburg ble valgt fordi byen var sete for riksdagen. Eneste innehaver av disse titlene og statsoverhode av Regensburg ble i 1803 Karl Theodor von Dalberg, som i tillegg fikk tildelt tittelen fyrstprimas av Tyskland. Dermed var Regensburg det eneste fyrstbispedømmet som overlevde Reichsdeputationshauptschluss som en kirkelig stat. Planen var at Regensburg skulle bli metropolitanbispedømmet for bispedømmene i Det tysk-romerske rike unntatt Østerrike og Preussen, men riket ble oppløst i 1806. Fyrstedømmet Regensburg under fyrstprimasen Dalberg ble deretter en suveren stat og medlem av Rhinforbundet.

Allerede i 1810 bestemte Napoleon av fyrstedømmets territorium skulle tilfalle Bayern. Dalberg fikk som erstatning tittelen storhertug av Frankfurt, og forble erkebiskop (men altså ikke fyrstbiskop) av Regensburg til sin død (1817).