Froskebitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen handler om arten Hydrocharis morsus-ranae. For å lese om slekten Hydrocharis, se froskebittslekten.
Froskebitt
Froskebitt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hydrocharis morsus-ranae
L., 1753
Norsk(e) navn: froskebitt[1]
(froskebit)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Alismatales
Familie: Froskebittfamilien
Slekt: Hydrocharis
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i ferskvann
Utbredelse: Europa og Asia

Froskebitt er en art i gruppen enfrøbladete planter. Det er en flerårig urt med vegetativ reproduksjon og spredning med skuddfragmenter og med frøreproduksjon og fruktspredning trolig omtrent bare med fugl. Det er en liten flyteplante som ligner på en liten nøkkerose. Den har nedsenkede røtter og bærer små grønne og hvite blomster. De små flytebladene er nyreformede og vokser i rosetter på overflaten. Froskebitt er hurtigvoksende.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten forekommer i middels eutroft til eutroft ferskvann og anses som tolerant overfor eutrofiering. Den er funnet svært spredt i ca. 14 dammer/tjern og stilleflytende elver i Fredrikstad: Seutelva (2006-) (og utplantet i flere dammer), Råde: Burumbråten/Langøya (2014-), Augebergholen (2017-) og Svanedammen (2017-), Rygge: Pålsrød (2019-), Marker: Otteidkanalen (1882-1963) og Skinnarbutjern (1902-51), Oslo: Frøendammen (1899-1928) (og utplantet på Hengsengen på Bygdøy), og Vestby: Vastadtjern (1918-67) og N Såner (2002-), Frogn: Svartlagsdammen (2017-), Nøtterøy: Sand (2009-) og Tjøme: “Tjømø” (1881), Skien: Jarseng (1986-) og Grimstad: Øvre Havstad (2005, men har trolig vært der i over 50 år). Det er trolig at arten er en vagabond som spres effektivt med fugl og som kommer og forsvinner på mange av lokalitetene, men noen har vært stabile over lang tid. Det er en tydelig tendens til at arten er i ekspansjon i Sørøst-Norge; det er funnet flere nye forekomster etter 2000 enn det har vært kjent i hele perioden 1700-2000. Arten behandles hos Fægri & Danielsen (1996), men mye nye data er kommet til etter den tid. Froskebitt er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia og går mye lengre mot nord i Øst-Fennoskandia enn i Norge.[2] Den ble introdusert til områder i Canada i 1930-årene, og regnes nå som et ugress, da den tetter igjen overflaten på vannveiene. Den regnes som en invaderende art i østlige Canada og nordøstlige USA.

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Generasjonstida er satt til 7 år, dvs. en vurderingsperiode på 21 år. Froskebitt vurderes 2021 som nær truet (NT) på grunn av et noe begrenset utbredelsesområde (ca. 7000 km2) og forekomstareal (60-64 km2), i kombinasjon med at den stadig skifter voksesteder (fluktuerende delpopulasjoner). Dette er en sterk nedgradering fra sterkt truet i forrige vurderingsrunde 2015. Endringen skyldes mange nye funn de siste årene; 5 av de totalt 14 forekomstene kjent gjennom historien, er funnet etter forrige vurderingsrunde. Artsdatabanken vurderer derfor at det skjer en reell populasjonsendring (rask økning), trolig av klimatiske årsaker, og at arten vurderes som nær truet bare fordi den fortsatt er sjelden og med fluktuerende populasjon.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. februar 2022. Besøkt 15. februar 2022. 
  2. ^ a b c «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 15. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]