Fritzøe

Fritzøe, også skrevet Fritsø, er et område ved Farriselva i Larvik i Vestfold med lange industritradisjoner. Fritzøe er også navnet på Fritsø gård eller Fritzøehus, en tidligere adelig herregård, opprinnelig Fresjegodset, med et stort godsområde bestående av fjell og skoger. Fritzøe er dessuten navn på en bedrift og forskjellige industrivirksomheter med utgangspunkt i dette godset og området omkring elva. Disse virksomhetene er i dag en del av Treschow-Fritzøe AS, en gruppe industri-, nærings- og eiendomsselskaper.

Fritzøe har også gitt navn til blant annet en kraftstasjon i Farriselva, Fritzøe kraftverk, og en tidligere småflyplass, Fritzøe flyplass. Navnet Fritzøe er en fordansking av Fresje som igjen er avledet av det norrøne fres eller fles som betyr «skjær» eller «bergknatt».

Historikk[rediger | rediger kilde]

Godset[rediger | rediger kilde]

Fra omkring 1540 var Fritzøeområdet en del av Fresjegodset. Dette godset har hatt flere historiske personer som eiere opp gjennom tidene, deriblant slekten som lokalt blir kalt Jernskjegg, men som egentlig het Baden, Lange samt Gyldenløve og hans etterkommere og den danske konge som også har vært knyttet til industrivirksomhetene ved Farriselva.

Fritzøe Jernverk skapte grunnlaget for Grevskapet Laurvigen og Larvik som bysamfunn fra 1671.

1817: Etter en tid under Laurvig Grevskab ble Fritzøegodset solgt til «Grevlingene», et konsortium av fire Larviks-borgere.

1835: Den danske advokaten og etatsråden Willum Frederik Treschow kjøpte godset av disse eierne. Han var en av Danmarks mest fremtredende menn.

1981: Sjette generasjon, Mille-Marie Treschow, overtok Fritzøe Skoger etter sin far, brukseier G.A. Treschow. I 1986, da industrivirksomheten ble omdannet til et familieselskap, overtok hun også denne delen.

Industrivirksomheten[rediger | rediger kilde]

På Fresje ved Farriselva har det vært møllebruk på 1300-tallet, men området ble bygget ut med sagbruk og jordeiendommer på 1500-tallet.

Rundt 1640-tallet ble det også anlagt et jernverk, etter hvert kalt Fritzøe Jernverk, ved elva.

Da jernverksdriften opphørte i 1860, overtok tresliperiet råstoffet fra skogen.

Tresliperiet ble etablert i 1875 og fikk sitt første høvleri i 1879.

1949: Byggingen av Wallboardfabrikken startet (Sanden).

1962: Produksjonav halvkjemisk cellulose begynte (Bergeløkka).

1970: Produksjon av larvikitt startet i brudd på selskapets eiendom. Larvikitt er en bygningsstein som eksporteres over hele verden.

1981: Mille-Marie Treschow, 6. generasjon, overtok Fritzøe Skoger.

1986: Industrivirksomheten ble omdannet til aksjeselskapet Treschow-Fritzøe AS.

1994: Engasjementet i steinindustrien ble utvidet. Fritzøe Tre ble innfusjonert i Bergene Holm AS.

1996: Lundhs Labrador AS og Treschow-Fritzøe AS etablerte Lundhs Labrador DA.

1998: Byggevarehandelen ble delt i to selskaper.

2000: Halvparten av aksjene i Grans Bryggeri AS ble ervervet. Fritzøe Barkprodukter AS og Hydro Hagebruk fusjonerte. Fritzøe Engros As overtok Bygg Engros AS i Kristiansand.

2001: Mølla i Larvik ble lagt ned. Møllevirksomheten ble flyttet til Skien. Fritzøe Handel overtok forretninger i Stavern og Fritzøe Engros overtok 67 prosent av Skandinavisk Treimport AS i Åndalsnes.