Frihetssenderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frihetssenderen var en britisk radiostasjon for «svart propaganda» rettet mot det okkuperte Norge under andre verdenskrig.

Stasjonen ble drevet av Political Warfare Executive (PWE) fra et anlegg ved London.[1] Den kringkastet stoff britiske myndigheter ikke ønsket skulle spores til BBC eller andre offisielle kilder. Frihetssenderen hadde programmer på norsk og ga inntrykk av å sende illegalt fra det okkuperte Norge.[1] Budskapet var patriotisk og søkte å øke motstandsviljen hos folk i Norge.[2]

Første sending gikk på luften 10. januar 1941 på kortbølgen.[3] Ved hjelp av flygeblad sluppet av RAF ble sendingene på frekvensen 29,8 m gjort kjent for lyttere i Norge.[1] Sendingene ga inntrykk av å komme fra ulike steder i Norge, på stadig flukt fra Gestapo.[3]

Sendingene gikk på luften klokken 16.30 og varte 30 minutter. De ble populære i Norge. Programmene var fiendtlig overfor nazistene, kollaboratører og medløpere, kritiserte myndighetene og manglende motstandsvilje.[2] Thomas Barman var ansvarlig for sendingene til Norge.[4] Norske journalister skrev tekster til programmene. Blant de norske medarbeiderne var Axel Thorstad, tidligere London-korrespondent for Dagbladet.[3]

Frihetssenderen brakte også kritikk av den norske regjeringen i London. Regjeringen krevde derfor sent i 1941 slutt på sendingene.[1]

Også fra Moskva ble det drevet denne typen «uoffisielle» propagandasendinger under krigen, der fra Folkesenderen Norges Frihet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Riste, Olav: Utefront, (Norge i krig), Oslo: Aschehoug, 1987, s. 74–75.
  2. ^ a b Dahl, Hans Fredrik: «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945, Oslo: Cappelen, 1999, s. 195.
  3. ^ a b c Dahl, Hans Fredrik: «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945, Oslo: Cappelen, 1999, s. 210–213.
  4. ^ «Frihetssenderen», Norsk krigsleksikon 1940–45, Oslo: Cappelen, 1995, s. 122.

Litteratur[rediger | rediger kilde]