Frieda von Richthofen
| Frieda von Richthofen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. aug. 1879[1][2][3][4] Metz (Bezirk Lothringen, Alsace-Lorraine, Det tyske keiserrike) | ||
| Død | 11. aug. 1956[1][2][3][4] (77 år) Taos (New Mexico, USA) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, skribent | ||
| Ektefelle | D.H. Lawrence (–1930) | ||
| Søsken | Else von Richthofen | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Frieda Freiin von Richthofen (født 11. august 1879, død 11. august 1956)) var en fjern slektning av Manfred von Richthofen, den legendariske jagerflygeren «Røde Baron» fra første verdenskrig, og gift med den seks yngre engelske kontroversielle forfatteren D. H. Lawrence.
Liv[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Richthofen
Emma Maria Frieda Johanna Freiin (baronesse) von Richthofen (også kjent som Frieda Weekley, Frieda Lawrence, og Frieda Lawrence Ravagli) var født i Metz i Tyskland. Hennes far var baron Friedrich Ernst Emil Ludwig von Richthofen (1844–1916), en ingeniør i den tyske hær, og hennes mor var Anna Elise Lydia Marquier (1852–1930).
I 1899 giftet hun seg med den britiske filologen og professor i moderne språk, Ernest Weekley, som hun fikk tre barn med: Charles Montague (født 1900), Elsa Agnès (født 1902) og Barbara Joy (født 1904). De bosatte seg i Nottingham hvor Ernest arbeidet ved universitetet. I løpet av sitt ekteskap med Weekley oversatte hun tekststykker fra tysk litteratur til engelsk, hovedsakelig eventyr, og var betydelig stolt da de ble trykket.
I 1912 møtte hun D. H. Lawrence, som på den tiden var en elev av hennes ektemann. Hun ble snart forelsket i den seks år yngre mannen, og paret rømte til Tyskland, med barna etterlatt i England. I løpet av deres opphold ble Lawrence arrestert som spion, men etter at Friedas far hadde lagt seg imellom ble han løslatt og de reiste sørover til Italia. Etter hennes skilsmisse fra Weekley ble Frieda og Lawrence gift i 1914. De hadde til hensikt å bli på kontinentet, men da krigen brøt ut samme år ble de værende i England hvor de måtte utstå offisiell trakassering og sensur. De slet også med begrensede inntekter og Lawrences allerede skrøpelige helse.
Etter krigen forlot de England ved første mulighet og reiste vidt omkring inntil de bosatte seg på en gård i nærheten av Taos i New Mexico (som i dag kalles for D. H. Lawrence Ranch), og i hans siste år ved Villa Mirenda, i nærheten av Scandicci i Toscana. Etter at Lawrence døde i Vence i Frankrike i 1930 dro hun tilbake til Taos for å leve sammen med hennes tredje ektemann, Angelo Ravagli. Gården eller ranchen er i dag eid av Universitetet i New Mexico ved Albuquerque.
Hovedsakelig gjennom sin eldre søster Else von Richthofen ble Frida kjent med mange intellektuelle og forfattere, blant annet sosialøkonomen Alfred Weber og sosiologen Max Weber, den radikale psykoanalytikeren Otto Gross (som ble hennes elsker), og forfatteren Fanny von Reventlow.
Ved å godkjenne teaterdramatiseringen av D. H. Lawrences roman Lady Chatterleys elsker, som er antatt å være delvis basert på hennes forhold som en aristokrat til Lawrence som kom fra arbeiderklassen, ble dette hans eneste roman som ble oppsatt for teateret. John Hartes skuespill var den eneste dramatiseringen som ble akseptert av henne, og hun gjorde sitt beste for å få stykket produsert. Selv om hun likte stykket da hun leste den, hadde rettighetene til Lawrences roman allerede blitt kjøpt av baron Philippe de Rothschild som var en nær venn. Han frafalt rettighetene først i 1960, og stykket ble satt opp ved The Arts Theatre i 1961, fem år etter at Frieda Lawrence var død. Hun døde nøyaktig på hennes 77. fødselsdag i Taos.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Frieda Lawrence, FemBio-ID 17115, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Frieda Lawrence, Find a Grave-ID 8240825, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Frieda Lawrence: «Not I, but the Wind...», Rydal/Viking, 1934.
- Janet Byrne: A Genius for Living – A Biography of Frieda Lawrence, Bloomsbury, 1995.
- Green, Martin Burgess: The Von Richthofen Sisters
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Literatur von und über Frieda von Richthofen im Katalog der Deutschen Nationalbibliothek (tysk)
- Frieda Lawrence (engelsk)
- Frieda Lawrence: An Inventory of Her Collection at the Harry Ransom Humanities Research Center (engelsk)