Frederick Chiluba
Frederick Chiluba | |||
---|---|---|---|
Født | 30. apr. 1943 Kitwe | ||
Død | 18. juni 2011[1][2][3] (68 år) Lusaka | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Parti | MMD | ||
Nasjonalitet | Zambia | ||
Gravlagt | Embassy Park | ||
Frederick Jacob Titus Chiluba (født 30. april 1943 i Kitwe i Nord-Rhodesia, død 18. juni 2011 i Lusaka[4]) var Zambias president fra 1991 til 2002. Han begynte som bussjåfør og hadde en karismatisk personlighet som førte ham helt til topps.[trenger referanse]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Frederick Chiluba vokste opp i Ndola som sønn av Jacob Titus Chiluba Nkonde og hans hustru Diana Kaimba. Han gikk på Kawambwa Secondary School i Ndola. Senere tok han fjernundervisning og studerte så økonomi i USA og i noen kommuniststater, blant dem Øst-Tyskland.[5]
Karriere, fagforeningsvirke, politikk
[rediger | rediger kilde]Han arbeidet som sekretær før han ble bokholder ved Atlas Copco i Ndola. Der ble han med i National Union of Building, Engineering and General Workers (NUBEGW) og etterhvert denne fagforeningens formann. Han ble også leder av Zambias fagforeningskongress (ZCTU). Chiluba og noen andre ledende i ZCTU ble i 1981 fengslet på ordre av president Kenneth Kaunda, etter at de hadde utropt til en streik som lammet størsteparten av landets økonomi. De ble løslatt da dommerne kjente deres fengsling som grunnlovsstridig. I 1987 kunne han gjenvinne sitt lederskap av NUBEGW.
I 1990 var Chiluba med på å danne partiet Movement for Multiparty Democracy, et parti som gikk inn for at ettpartisystemet som den sittende president hadde innført, skulle avskaffes.
President
[rediger | rediger kilde]Chiluba stilte som Movement for Multiparty Democracys presidentkandidat til valget i 1991. Chiluba vant valget, mot Kenneth Kaunda som hadde styrt landet helt siden uavhengigheten.
Chiluba ble innsatt som president 2. november samme år. Regjeringen Chiluba bekjente seg til demokratiet, men kombinerte dette engasjementet med å fengsle kritiske journalister og internere politiske morstandere. Regjeringen utnyttet mysteriøse bombeangrep for å kunne utrope nasjonale unntakstilstander.[trenger referanse]
Forgjengeren Kaunda hadde i løpet av sine mange år bygd opp en personkult rundt seg selv, og ut fra en bekymring for dette målt mot sin egen vaklende popularitet fikk president Chiluba innført en regel om at en presidentkandidat og begge dennes foreldre måtte blitt født i Nord-Rhodesia/Zambia. Kaundas far var født i Nyasaland (Malawi) og dermed kunne ikke Kaunda stille til valget i 1996. Den samme regelen ble imidlertid forsøkt benyttet mot Chiluba selv av enkelte andre politiske kandidater. De hevdet at Chiluba, eller hans far, var født i Zaire.[trenger referanse]
I 1996 ble Chiluba gjenvalgt for en ny femårsperiode. I løpet av sine to presidentperioder klarte han langt på vei å snu om på problemene som skyldtes den sosialistiske planøkonomien som lenge hadde gnagd på strukturene.[trenger referanse] Til tross for partiets overveldende flertall i parlamentet, greide han ikke å vinne støtte til å endre landets grunnlov, slik at han kunne bli valgt til en tredje presidentperiode. Han gikk av etter sin andre periode 2. januar 2002, og ble etterfulgt av Levy Mwanawasa, hans tidligere visepresident.
Den 9. juli 2001 til den 2. januar 2002 var Chiluba leder i den afrikanske enhetsorganisasjonen OAU.
Etter han gikk av ble Chiluba i flere år gransket og så tiltalt for korrupsjon. Han ble endelig frikjent i 2009.[trenger referanse]
Chiluba døde brått av et hjerteslag den 18. juni 2011 i hovedstaden Lusaka.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020087, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chiluba-frederick[Hentet fra Wikidata]
- ^ news.xinhuanet.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ (en) Frederick Chiluba, Zambia ‘s Second President is dead Lusakatimes.com Publisert 18. jun 2011. Besøkt 18. jun 2011.
- ^ Bartholomäus Grill: Ein Realist mit Gottvertrauen. In: Die Zeit Nr. 46/1991 av 8. november 1991; lest 24. oktober 2019.