Frederic Clements

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frederic Clements
Født16. sep. 1874[1][2][3]Rediger på Wikidata
Lincoln[4]
Død26. juli 1945[1][2][3]Rediger på Wikidata (70 år)
Santa Barbara
BeskjeftigelseBiolog, botaniker, universitetslærer, økolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Nebraska–Lincoln
Doktorgrads-
veileder		Charles Edwin Bessey
EktefelleEdith Schwartz Clements
NasjonalitetUSA
ArbeidsstedUniversity of Nebraska
Frederic Clements på Commons

Frederic Edward Clements (født 16. september 1874, død 26. juli 1945) var en amerikansk økolog og pioner innenfor studiet av vegetasjonens suksesjon.[5]:51

Biografi[rediger | rediger kilde]

Clements ble født i Lincoln, Nebraska i USA, hans far var Ephraim George Clements og mor Mary Angeline Scoggin.[6]

Han studerte botanikk på University of Nebraska og tok eksamen i 1894 og avla sin doktorgrad i 1898. En av hans lærere var botanikeren Charles Bessey som inspirerte Clements til forskning på temaer som mikroskopi, plantefysiologi og eksperimenter i laboratorium.[7] Da han var student møtte han Edith Gjertrud Schwartz (1874-1971) som også tok utdannelse innenfor botanikk og økolog, de ble senere gift i 1899.[6][8]

I 1905 ble han utnevnt til professor ved University of Nebraska, men forlot stedet i 1907 for å tiltre som leder for avdelingen for botanikk ved University of Minnesota i Minneapolis. Fra 1917 til 1941 var han ansatt ved Carnegie Institution of Washington i Washington, D.C., hvor han fikk anledning til å fordype seg i forskning innenfor økologi.[6] Mens han hadde denne stillingen fikk han kritikk for sine eksperimenter med å skape nye plantearter. På grunn av denne kritikken, så vel som personlige konflikter med sin medarbeidere, ble tillingen som direktør i 1920 for forskning innenfor eksperimentell taksonomi gitt til Harvey Monroe Hall.[7]

I løpet av vintrene arbeidet han på forskningsstasjoner i Tucson, Arizona og Santa Barbara, California, mens om somre utført han feltarbeid ved Carnegie Institution's Alpine Laboratory, en forskningsstasjon i Angel Canyon ved Pikes Peak, Colorado. I løpet av denne tiden samarbeidet han med ansatte i U.S. Soil Conservation Service. I tillegg til feltundersøkelser, utførte han eksperimenter i laboratoriet og i drivhus, både på Pikes Peak og ved Santa Barbara.[6]

Teori om utvikling av vegetasjon frem til klimakssamfunn[rediger | rediger kilde]

Fra hans observasjoner av vegetasjon i Nebraska og i det vestlige USA, utviklet Clements en av de mest innflytelsesrike teorier om hvordan utvikling av vegetasjon foregår. Vegetasjonens sammensetning representerer ikke en permanent tilstand, men gradvis endringer over tid. Clements foreslo at utviklingen av vegetasjonen kan oppfattes som en sekvens av faser som ligner utviklingen av en individuell organisme. Etter en omfattende eller mindre forstyrrelse, vil vegetasjonen vokse tilbake (under ideelle forhold) mot en stabil klimaksfase. Denne er kjennetegnet av vegetasjon best egnet for de lokale forholdene. Selv om en faktisk forekomst av vegetasjon ikke følger den ideelle sekvensen mot stabilitet, kan utviklingen tolkes i forhold til denne, og betraktes som et avvik fra denne på grunn av ikke-ideelle forhold.

I disse studiene utviklet Clements og R. Pund en mye brukt metode for prøvetaking ved hjelp av kvadrater rundt 1898.[9][10][11]

Clementss klimaksteori for vegetasjon har dominert planteøkologi i løpet av de første tiårene av 1900-tallet, selv om teorien var betydelig kritisert av økologer som Henry A. Gleason og Arthur Tansley og av Robert Whittaker fra rundt 1950.

Plantesamfunn[rediger | rediger kilde]

I hans publikasjon Plant Succession fra 1916 og Plant Indicators fra 1920 gjør Clements på en metaforisk måte rede for typer av vegetasjon som hører sammen, (som senere kalles for vegetasjonstyper eller plantesamfunn) med individuelle organismer. Han observerte at noen grupper av arter, som han kalte «formasjoner», var hyppig knyttet sammen. Han er ofte sitert for å ha ment at noen arter er avhengig av gruppen og gruppen inngår i et forpliktende forhold.[12] Men denne tolkningen har blitt utfordret av argumentet om at Clements ikke antok gjensidig avhengighet som et organiserende prinsipp for formasjoner eller plantesamfunn.[13]

Clements observerte lite overlapp i typer av arter fra type til type, med at mange arter er begrenset til kun en enkelt type. Noen planter var utbredt over vegetasjonstyper, men de områdene med geografisk overlapp (ekotoner) var smale. Hans syn på et fellesskap som en distinkt enhet ble utfordret i 1926 av Henry Gleason, som så på vegetasjon som et kontinuum, ikke en enhet, med foreninger som var tilfeldige. Videre mente Gleason at observasjoner eller data av grupper av arter som underbygger Clements' syn enten var en konsekvens av observatørens oppfatninger eller et resultat av feil med dataanalysen.[12][14]

Lamarckisme[rediger | rediger kilde]

Clements var en talsmann for neolamarckistisk evolusjon. Økologen Arthur Tansley skrev at på grunn av Clements oppfatning av lamarckisme, Clements «aldri syntes å vektlegge resultatene av moderne genetiskforskning.»[15]

Vitenskapshistorikeren Ronald C. Tobey har kommentert at:

[Clements] mente at planter og dyr kunne tilegne seg et bredt spekter og utvalg av egenskaper i deres kamp for å overleve og tilpasse seg til sine omgivelser, og at disse funksjonene var arvelige. I 1920-årene gjennomførte han eksperimenter for å forvandle plantearter som er innfødt til en økologisk sone i en art tilpasset til en annen, høyere, sone. Clements var ganske overbevist om gyldigheten av hans eksperimenter, men denne eksperimentelle Lamarckismen mistet oppslutningen da eksperimentelle beviser forelå i 1930-årene.[16]

Clements og brukt mye tid på å prøve å demonstrere arv av ervervede egenskaper i planter. Ved slutten av 1930-årene hadde forskere gitt Darwins forklaringer på resultatene av hans eksperimenter med transplantasjon.[17]

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1903 ble blomsten Clementsia rhodantha («Clements' roseblomst»), en bergknapp, oppkalt til ære for Frederic Clements.[18]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Verker i utvalg:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederic Edward Clements, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederic-Edward-Clements, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12098, oppført som Frederic Edward Clements[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69g5pvt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.history.ucsb.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Humphrey, Harry Baker. Makers of North American Botany. Ronald Press. ISBN 9780826045201. LCCN 61-18435. 
  6. ^ a b c d «Frederic Edward Clements – Botanist, ecologist, scientist, taxonomist». World Biographical Encyclopedia. 
  7. ^ a b Joel, Hagen. «Frederic Edward Clements». Besøkt 6. mai 2021. 
  8. ^ Clements, Edith S. Adventures in Ecology. Hafner Publishing Company. ISBN 9780028429304. 
  9. ^ Pound, R.; Clements, F. E. (juni 1898). «A method of determining the abundance of secondary species». Minnesota Botanical Studies. 2: 19–24. 
  10. ^ Phytogeography of Nebraska (Second utg.). 1900. s. 61–63. 
  11. ^ Weaver, J. E. (November 1919). «The Quadrat Method in Teaching Ecology». The Plant World. 21 (11): 267–283. JSTOR 43477708. 
  12. ^ a b Sawyer, John O.; Keeler-Wolf, Todd. A Manual of California Vegetation. California Native Plant Society. ISBN 9780943460260. 
  13. ^ Kirchhoff, T. (2020). The myth of Frederic Clements’s mutualistic organicism, or: on the necessity to distinguish different concepts of organicism. History and Philosophy of the Life Sciences, 42(2), article 24.
  14. ^ Tobey, Ronald C (1981). Saving the Prairies: The Life Cycle of the Founding School of American Plant Ecology, 1895-1955. University of California. ISBN 9780520043527. 
  15. ^ Tansley, A. G. (1947). Obituary Notice: Frederic Edward Clements, 1874--1945. Journal of Ecology 34 (1): 194-196.
  16. ^ Tobey, Ronald C. (1981). Saving the Prairie: The Life Cycle of the Founding School of American Plant Ecology, 1895-1955. University of Chicago Press. p. 182. ISBN 0-520-04352-9
  17. ^ Hagen, Joel B. (1993). Clementsian Ecologists: The Internal Dynamics of a Research School. Osiris. Vol. 8, Research Schools: Historical Reappraisals. pp. 178-195.
  18. ^ Britton, N L; Rose, J N (1903). «Botanical contributions: New or noteworthy North American Crassulaceae». Bulletin of the New York Botanical Garden. 3: 3. 

 

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frederic_Clements&oldid=23636919»