Franz Anton Mesmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Franz Anton Mesmer
Franz mesmer.jpg
Født 23. mai 1734
Moos
Død 5. mars 1815
Meersburg
Nasjonalitet Tyskland

Franz Anton Mesmer (født 23. mai 1734 i Isnang ved Bodensjøen i Tyskland, død 5. mars 1815) var en tysk forsker som oppdaget det han kalte animalsk magnetisme ( magnétisme animal, fra latinsk animus = «pust, ånde») og utledet en behandlingsmetode på det grunnlag. Ved å videreføre Mesmers tanker utviklet James Braid (17951860) hypnosen i 1842. Han virket for det meste i Wien og Paris. I Frankrike ble hans oppdagelse etterhvert ettergått av en undersøkelseskommisjon som mente at behandlingsmetoden, i den grad den virket, bygde på innbilninger og ikke på noen ny fysisk substans. Kommisjonen kom til et negativt resultat, og Mesmer trakk seg tilbake.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franz Anton Mesmer var sønn av forstmester Anton Mesmer (1701—after 1747) og hans hustru Maria/Ursula (née Michel; 1701—1770).[1] Etter studier ved jesuittenes universiteter i Dillingen og Ingolstadt begynte han på medisistudier ved universitetet i Wien i 1759. I 1766 publiserte han et doktorarbeid med den latinaske tittel De planetarum influxu in corpus humanum (Om planetenes innflytelse på menneskekroppen), som drøftet månens og planetenes innvirkning på menneskets kropp og sykdommer. Dette var ikke medisinsk astrologi. Han bygget på Isaac Newtons teori om tidevannet, og spekulerte på om visse svingninger i menneskekroppen kunne korreleres til solens og månens bevegelser.[2] Informasjon sammensatt av Frank A. Pattie kan tyde på at Mesmer plagerte[3] avhandlingen fra arbeider[4] av Richard Mead, en eminent engelsk lege og Newtons venn. Men på denne tid var det ikke forventet at doktorarbeider måtte være egen forskning.[5]

I januar 1768 giftet Mesmer seg med Anna Maria von Posch, en rik enke, og etablerte seg som lege i Wien. Om sommere bodde han på landstedet og ble en kunstmesén. I 1768, da hoffintriger forhindre oppførelsen av La finta semplice (K. 51), som den 12-årige Wolfgang Amadeus Mozart hadde komponert 500 siders musikk for, skal Mesmer ha ordnet seg slik Mozarts Bastien und Bastienne (K. 50), en enakrers operaa, ble oppdørt i hands hage,[6]. Mozart-biografen Nissen hevder at det ikke finnes holdepunkter for at denne forestillingen fant sted. Mozart mintes imidlertid hans gunst ved å ta med en komisk referanse til Mesmer i sin opera Così fan tutte.

Magnetismeforskning[rediger | rediger kilde]

I 1774 produserte Mesmer et «kunstig tidevann» i pasienten Francisca Österlin som led av husteri. Han lot henne svelge en mikstur inneholdende jern, og festet magneter på forskjellige kroppsdeler. Hun meldte da at hun følte strømmer av mystiske strømninger gjennom kroppen, og at dette lindret hennes symptomer i flere timer. Mesmer trodde ikke at det var magnetene alene som hadde frembragt lindringen. Det dreide seg om animalsk magnetisme, trodde han. Etter en kort tid gikk han bort fra bruken av magneter i sitt legevirke.

Samme år samarbeidet han med jesuittpater Maximilian Hell.

I 1775 fremførte Mesmer sin vurdering for Münchens vitenskapsakademi om de eksorsismer som presten og troshelbrederen Johann Joseph Gassner hadde bedrevet. Mesmer mente at Gassner var oppriktig i sin overnevisning men at i den grad hans helbredelser fungerte, så skyldtes det for det meste animalmagnetisme. Denne konfrontasjonen mellom Mesmers sekulære ideer og Gassners religiøse tro representerte slutten på Gassners virke, men samtidig - ifølge Henri Ellenberger - til fremveksten av dynamisk psykiatri.

Den skandale som fulgte Mesmers mislykkede forsøk på å behandlde en 18-årig musikants blindhet, Maria Theresia Paradis, førte til at han forlot Wien i 1777. I february 1778 kom Mesmer til Paris, leide seg inn i en bydel med mange av byens rike og mektige, og åpnet legepraksis der. Pariserne begynte snart å strides om hvorvidt de hadde å gjøre med en charlatan eller en som hadde gjort store og gavnlige oppdagelser.

Mesmer forsøkte forgjeves å få enten det franske vitenskapsakademi eller Académie Nationale de Médecine til å gi offisiell anerkjennese til hans lære. Han fant bare én yrkesmessig og sosialt fremstående lege, Charles d'Eslon, som tilhenger. I 1779 skrev ham på forslag fra d'Eslon en 88-siders bok. Mémoire sur la découverte du magnétisme animal, der han fremla sine berømte 27 proposisjoner. Noen har senere sammenlignet den såkalte animalske magnetisme med tradisjonell kinesisk medisins bruk av den såkalte qi (chi), og mesmerisme med kinesiske medisinske qigong-øvelser.[7][8]

Mesmer og New Age[rediger | rediger kilde]

Mesmers idé om at «tilværelsen består av en universell energi som har helbredende virkning, hører med blant de mest sentrale forestillingene» innenfor den New Age-bevegelsen som vokste fram fra 1970-tallet.[9] Utdrag fra hans bok Avhandling om oppdagelsen av animalsk magnetisme er utgitt i antologien New Age, 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prinz
  2. ^ Bloch, xiii
  3. ^ Pattie, 13ff.
  4. ^ De Imperio Solis ac Lunae in Corpora Humana et Morbis inde Oriundis (Om solens og månens innflytelse på menneslekropper og sykdommene somutspringer av dette (1704). Se Pattie, 16.
  5. ^ Pattie, 13
  6. ^ Pattie, 30
  7. ^ Fenton, 105ff.
  8. ^ Mackett, J., British Journal of Experimental & Clinical Hypnosis
  9. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Mehren & Skys innledning til New Age, 2007