Frank Whittle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Frank Whittle
Frank Whittle CH 011867.jpg
Født 1. juni 1907
Coventry
Død 9. august 1996
Columbia
Alma mater Peterhouse, Royal Air Force College Cranwell
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Royal Society, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, følgesvenn av Order of the Bath, kommandørridder av Order of the British Empire, kommandør av Legion of Merit, Daniel Guggenheim Medal, Charles Stark Draper-prisen, legionær av Legion of Merit

Frank Whittle (født 1. juni 1907, død 9. august 1996) var en britisk oppfinner, som sammen med Hans von Ohain blir regnet som oppfinneren av jetmotoren. Whittle fikk patent på sin turbojetmotor i 1930.[1]

Allerede fra tidlig alder hadde Whittle stor interesse for fly, og han utmerket seg som pilot for det britiske flyvåpenet (RAF). Whittle giftet seg den 24. mai 1930 og etterhvert fikk han to sønner, David og Ian. I januar 1944 utnevnt til Ridder av Order of the British Empire (KBE). I 1948 pensjonerte han seg fra RAF på medisinsk grunnlag. I 1976 ble hans første ekteskap oppløst og han giftet seg med Hazel S. Hal fra USA. Whittle emigrerte til USA og året etter aksepterte han stillingen som forsker ved United States Naval Academy i Annapolis, Maryland. Han hadde denne stillingen frem til 1979. I august 1996 døde han av lungekreft i sitt eget hjem i Maryland. Han ble 89 år gammel.

I 1960 ble Whittle kreert til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole, (senere integrert i NTNU).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ James (2010), s. 170

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • James, Ioan (2010) Remarkable Engineers : from Riquet to Shannon, s. 170–173. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9780521516211