Francisco de Sande
| Francisco de Sande | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1540 Cáceres | ||
| Død | 12. sep. 1602 Mexico | ||
| Beskjeftigelse | Guvernør, conquistador | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Salamanca Universitetet i Sevilla | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Francisco de Sande Picón (født i 1540 i Cáceres (Spania) i Spania, død 12. september 1602 i Trujillo i Spania) var den tredje spanske generalguvernør på de filippinske øyer fra 25. august 1575 til 30. april 1580. Han opprettet den kongelige by Nueva Cáceres, nå kjent som Naga City, innskrenket de spanske kolonisatorers landnåm på bekostning av lokalbefolkningen, og arbeidet for å etablere og utvide spansk overherredømme over sultanatene sør i øygruppen og Borneo, og ivret for erobringer av Krydderøyene og til og med av Kina. Senere ble han president for Real Audiencia de Santafé de Bogotá (1597-1602).[1].
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Francisco de Sande Picón kom fra Cáceres og var en slektning av Álvaro de Sande. Han dro ut til den nye verden, til Ny-Spania, og i det som nå er Mexico virket han som advokat, dommer i kriminalsaker og auditor. Han etterfulgte Guido de Lavezaris, medlem av Ruy López de Villalobos' ekspedisjon i 1543 fra Barra de Navidad (i Jalisco i México) til 25. august 1575.[2]
Generalguvernør på de filippinske øyer[rediger | rediger kilde]
I 1575, approberte kong Filip II av Spania ham som generalguvernør på Filippinene.[2] Han begynte befestningen av Manila, som var et mål for kinesiske priater, som eksemplifisert av Limahongs okkupasjon av byen, og tok kontroll over Pampanga.[3].
Blant hans første politiske tiltak på sin høye post var å oppløse vidstrakte encomiendaer som velstående spanjoler hadde skaffet seg på Filippinene. I 1576 forbød han ved dekret alle embedsmenn utnevnt av Kronen å eie encomiendas som opprinnelig var for filippinere («indios»).[4] Han opprettet også byen Nueva Cáceres (i det som i dag er provinsen Camarines Sur på Bicolhalvøya på øya Luzon. Noen få år etter bad den spanske dominikaner og prelat Domingo de Salazar om lov til å etablere ordenshus for dominikanerne i kolonien; dette ble tillatt ved at Sande utvirket et kongelig dekret fra kong Filip II om dette.[5]
Det var på denne tid at de første augustinerprester ankom Manila den 1. juli 1577; de hadde krysset Stillehavet fra Acapulco i Ny-Spania. Allerede samme år, i 1577, ble kirken San Agustin bygd i samme by.[6]
Han sendte også ut en militær ekspedisjon til Borneo i 1578, den kastiljanske krig ble den kalt, og det endte med at sultanen av Jolo ble spansk vasall - slik spanjolene tolket den avtale som de inngikk med sultanatet ved Río Grande de Mindanao.[7] Så angrep han Borneo, og sultanen der (i det som i dag er Brunei) underkastet seg de spanske utsendinger, noe spanjolene også tolket som en varig ordning.[8]
Francisco de Sande hadde også ønsker og tildels planer for å erobre Krydderøyene (Molukkene) fra portugiserne og videre å erobre Kina militært.[2]
I 1579 utsendte han nok en ekspedisjon mot sør, under ledelse av kaptein Gabriel de Ribera, til Mindanao og Jolo, for å sikre seg at morogolket virkelig underkastet seg spansk overhøyhet. Han dro til Rio Grande, men fant der bare restene av forlatte landsbyer. Han etablerte så en befestning for befolkningen og dro nordover for å nedkjempe de opprørske butuanoner. På vei tilbake mot Luzon møtte Ribera noen innfødte fra Jolo som bare kunne yte en liten tributt; de sa at de hadde lite å gi til spanjolene ettersom portugiseren Estevan Rodriguez de Figueroa nylig hadde angrepet deres bosettinger.[9]
Samme år nektet han å innvilge de nyankomne fransiskanerne deres brennende ønske å etter deres 19.000 km lange reise fra Europa å dra over til Kina for å spre katolisismen der. Kineserne ble vært overrasket da noen av dem i ulydighet mot spanskmyndighet likevel dro over dit. De ankom den portugisiske handelsbyen Macao, og hadde verken med seg våpen, penger eller varer som de kunne drive handel med, bare religiøst liturgisk utstyr til eget bruk, og katolske bøker.
Senere virke[rediger | rediger kilde]
Francisco de Sande ble også en auditor i Real audiencia de Mexico, og senere president for Real Audiencia de Santafé de Bogotá (1597-1602).[10].
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://juandelacruzgutierrez.es/francisco-de-sande-fundador-de-nueva-caceres-en-filipinas
- ^ a b c «Letter to Felipe II by Francisco de Sande». Besøkt 17. oktober 2009.[død lenke]
- ^ Emma H. Blair og James A. Robertson: The Philippine Islands 1493-1898, vol. 4, A. H. Clark Company, 1903, forord.
- ^ «Encomiendas forbidden to Royal Officials». Arkivert fra originalen 19. juli 2009. Besøkt 17. oktober 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 19. juli 2009. Besøkt 30. desember 2019.
- ^ «Royal Decree regulating the foundation of monasteries». Besøkt 17. oktober 2009.[død lenke]
- ^ «Relation and Description of the Phelipinas Islands». Arkivert fra originalen 20. juni 2010. Besøkt 17. oktober 2009.
- ^ «Letter from Francisco de Sande to Felipe II, 1578». Arkivert fra originalen 14. oktober 2014. Besøkt 17. oktober 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. oktober 2014. Besøkt 30. desember 2019.
- ^ «Letter from Francisco de Sande to Felipe II, 1579». Besøkt 17. oktober 2009.[død lenke]
- ^ «Expeditions to Borneo, Jolo, and Mindanao». Besøkt 17. oktober 2009.[død lenke]
- ^ http://juandelacruzgutierrez.es/francisco-de-sande-fundador-de-nueva-caceres-en-filipinas