Francis Osborne, 12. hertug av Leeds

Francis Osborne, 12. hertug av Leeds
Født		16. sep. 1884 London
Død		20. mars 1964 (79 år) Roma
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker
Embete		Storbritannias ambassadør til Den hellige stol (1936–1947) medlem av Overhuset (–ukjent)
Utdannet ved		Haileybury and Imperial Service College
Far		Sidney Francis Godolphin Osborne
Mor		Margaret Dulcibella Hammersley
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Cimitero acattolico di Roma
Utmerkelser		Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Sankt Gregor den stores orden
Våpenskjold
Francis Osborne, 12. hertug av Leeds på Commons

Francis D’Arcy Godolphin Osborne, 12. hertug av Leeds (født 16. september 1884 i London; død 20. mars 1964 i Roma) var en britisk adelsmann og diplomat.

Liv og virke

Bakgrunn

Francis Osborne var eldste sønn av Sidney Francis Godolphin Osborne (1835–1903) og Margaret Dulcibella Hammersley. Osborne hadde to yngre brøde, Sidney Hugh (1887–1958) og Maurice (1889–1915). Hans bestefar Sydney Godolphin Osborne (1808–1889) var en yngre bror av George Osborne, 8. hertug av Leeds, hans oldefar Francis Godolphin Osborne, 1. baron Godolphin (1777–1850) en yngre bror av Francis Osborne, 5. hertug av Leeds.^{[trenger referanse]}

Diplomatiet

Osborne ble først postert til Portugal (Counsellor, 1928–1929) og til Italia (Counsellor, 1929–1931).^{[trenger referanse]}

Sendemann til USA (1931-1936)

Osborne var fra 1931 til 1935 sendemann med rang av overordentlig sendemann og befullmektiget minister i USA.^{[trenger referanse]}

Ekstraordinær sendemann til Pavestolen (1936-1947)

Fra 1936 til 1947 var han minister til Den hellige stol. Fra da Italia gikk med i annen verdenskrig i 1940 og frem til de alliertes ankomst i Roma i juni 1944 bodde Osborne i Vatikanstaten.

I 1939/40 var han et mellomledd mellom den tyske antinazistiske militære opposisjon og den britiske regjering, en forbindelse som gikk fra Berlin via en tysk Abwehr-agent Josef Müller, tyske prester ved Vatikanet, til pave Pius XII og så til Osborne.^{[trenger referanse]} Josef Müllers ganske risikable hemmelige kontakter skjedde ved konspirative kontakter via professor Robert Leiber, en tysk jesuittpater som fungerte som pavens privatsekretær. De møttes i professorens leilighet i det pavelige universitet Gregoriana, Piazza della Pilotta 4. Både Müller og Leiber var alltid svært forsiktige Så snart Müller ankom Roma, ringte han uten å presentere seg og sa «Ich bin da» (jeg er her), hvorpå Leiber oppga et klokkeslett. Fra pater Leiber gikk kontakten direkte til paven, og fra ham Osborne. De tyske kupplanleggere ønsket visse forsikringer fra London, og de ble gitt og formidlet tilbake samme vei. Noe attentat mot Adolf Hitler hadde de likevel ikke kraft til å gjennomføre, og etter det tyske angrep på Benelux og Frankrike ble situasjonen vanskeligere for dem.

Han assisterte, i særdeleshet i 1943–1944, den irske katolske presten Hugh O’Flaherty med å holde over 4000 jøder og allierte soldater i skjul i klostre, kirkelige bygninger og privathus. En fransk diplomat, François de Vial, var også aktivt involvert. D'Arcy Osborne skjulte seg bak kodenavnet «Mount». De aller fleste, 3925 av dem, overlevde.

Begivenhetene ble i 1983 utgangspunkt for filmen The Scarlet and the Black med Gregory Peck som monsignore O'Flaherty.

Etter tiden ved Pavestolen

Han bodde i Palazzo Sacchetti i 66 Via Giulia 66 i Roma. Osborne arvet tittelen hertug av Leeds i 1963. Etter hans død bortfalt tittelen, ettersom Osborne var ugift og uten barn og ikke hadde andre mannlige slektninger i live.

Han døde i Roma og ble begravet på Cimitero acattolico di Roma, byens protestantiske kirkegård.

Litteratur

• Owen Chadwick: Britain and the Vatican During the Second World War. Cambridge University Press, 1988.

Eksterne lenker

• (en) Francis Osborne, 12th Duke of Leeds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Francis Osborne hos Hansards parlamentsdebatter
• (en) Francis Osborne hos The Peerage