Francis Hopkinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Francis Hopkinson, antagelig før 1850, trykt i Literary History of Philadelphia.

Francis Hopkinson (21. september 17379. mai 1791), var en amerikansk forfatter, og en av dem som signerte erklæring uavhengighet som en delegat fra New Jersey. Han tjente som føderal dommer i Pennsylvania. Han hadde en nøkkelrolle i utformingen av den første amerikanske flagget.

Utdannelse og offentlig liv[rediger | rediger kilde]

Francis Hopkinson ble født i 1737 som sønn av Thomas Hopkinson og Mary Johnson. Han ble medlem av første klasse ved College of Philadelphia (i dag Universitet i Pennsylvania) i 1751, og tok eksamen i 1757, mottok sin mastersgrad i 1760, og doktor i lov (heder) i 1790. Han var sekretær for provinsrådet av Pennsylvanias indianerkommisjon i 1761 som inngikk en avtale med delawareindianere og flere irokeserstammer. I 1763 ble han utpekt til tollsamler for Salem i New Jersey. Hopkinson tilbrakte fra mai 1766 og til august 1747 i England i håp om å bli kommisjonær for toll i Nord-Amerika. Selv om dette ikke ble suksessfullt, tilbrakte han tid med den framtidige statsminister, Frederick North, og hans halvbror, biskopen av Worcester, Brownlow North, og maleren Benjamin West.

Etter at han kom tilbake til Nord-Amerika opererte Hopkinson en forretning med manufakturvarer i Philadelphia og giftet seg med Ann Borden den 1. september 1768. Hopkinson skaffet seg en offentlig utnevnelse som tollsamler for New Castle i Delaware den 1. mai 1772. Han flyttet til Bordentown i New Jersey i 1774, ble medlem av den lovgivende forsamling for statens kongelige provinsråd, og ble anerkjent ved New Jerseys advokatstand den 8. mai 1775. Han gikk av fra sine posisjoner som var utpekt av kronen i 1776 og den 22. juni dro han for å representere New Jersey i den andre kontinentale kongress hvor han signerte erklæringen om USAs uavhengighet. Han forlot kongressen den 30. november 1776 for tjenestegjøre i styret for marinen i Philadelphia.

Som en del av den nydannede nasjonens regjering var han skatteminister i det kontinentale lånekontoret i 1778, deretter utpekt til dommer ved sjøretten i Pennsylvania året etter og utpekt på nytt i 1780 og 1787. Han bidro til ratifisere konstitusjonen i løpet av den forfatningsmessig konvensjonen i 1787. Den 24. september 1789 ble han nominert av president George Washington til den nyopprettede posisjonen som dommer av USAs føderale distriktsrett for Pennsylvania. Han ble bekreftet av USAs senat, og mottok sin kommisjon den 26. september 1789.

Bare noen få år inn i sin tjenestetid som føderal dommer, døde Hopkinson i Philadelphia i en alder av 53 år fra en plutselig epileptisk anfall. Han ble gravlagt i gravlunden Christ Church Burial Ground i Philadelphia. Han var far til Joseph Hopkinson som ble et medlem av representantenes hus og som også ble en føderal dommer.

Kulturelle bidrag[rediger | rediger kilde]

Hopkinson var en leilighetforfatter og låtskriver på en tid da Philadelphia og koloniene ikke var godt utstyrt og velbevandret i kunstartene. Han skrev populære melodier og politiske satirer (jeux d'esprit) i form av dikt og pamfletter. En del ble omfattende sirkulert og bidro stort til å vekke og oppmuntre frihetsånden som resulterte i den amerikanske revolusjonen.

Hans viktigste bidrag var A Pretty Story... (1774), en satire om kong Georg III, Prophecy (1776), og The Political Catechism (1777).[1] Andre kjente essayer var Typographical Method of conducting a Quarrel, Essay on White Washing, og Modern Learning. Mange av hans skrifter kan bli funnet i Miscellaneous Essays and Occasional Writings, utgitt i Philadelphia i tre bind i 1792.

Hopkinsons hus i Bordenton, New Jersey, avbildet 1970, som bodde i sammen med sin hustru fra 1774 og til sin død i 1791

Hopkinson var en amatørmusiker med anseelse. Han begynte å spille på cembalo da han var 17 år og i løpet av 1750-tallet spilte han mange håndkopierte arier, sanger og instrumentale stykker fra mange europeiske komponister. Han er kreditert for å være den første amerikanske komponisten til å skrive ned en komposisjon på papir med hans stykke fra 1759, «My Days Have Been So Wondrous Free». På 1760-tallet var god nok på cembaloen til å spille med profesjonelle musikere på konserter. En del av hans mest kjente sanger er «The Treaty», «The Battle of the Kegs», og «The New Roof, a song for Federal Mechanics».

Han spilte også orgel for Philadelphias Christ Church og komponerte eller redigerte en rekke hymner og salmer, blant annet «A Collection of Psalm Tunes with a few Anthems and Hymns Some of them Entirely New, for the Use of the United Churches of Christ Church and St. Peter's Church in Philadelphia» (1763), «A psalm of thanksgiving, Adapted to the Solemnity of Easter: To be performed on Sunday, the 30th of March, 1766, at Christ Church, Philadelphia» (1766), og «The Psalms of David, with the Ten Commandments, Creed, Lord's Prayer, &c. in Metre» (1767).

1780-tallet modifiserte Hopkinson en glassharmonika for å kunne spille det med tangenter og oppfant bellarmonic, et instrument som utnyttet tonene fra kuler av metall.[2] I 1788 publiserte han en samling på åtte sanger dedikert til hans venn George Washington og hans datter kalt «Seven Songs for the Harpsichord» og for stemme.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • The Miscellaneous Essays and Occasional Writings of Francis Hopkinson, Esq Trykt av T. Dobson, 1792. Available via Google Books: Bind I, Bind II, Bind III
  • Judgments in the Admiralty of Pennsylvania in four suits Trykt av T. Dobson and T. Lang, 1789. Tilgjengelig via Google Books

Essayer[rediger | rediger kilde]

Musikalske komposisjoner[rediger | rediger kilde]

  • Collection of Plain Tunes with a Few from Anthems and Hymns. Trykt av Benjamin Carr, 1763.
  • Temple of Minerva. (Den første amerikanske opera)[3] Trykt av Benjamin Carr, 1781.
  • Seven Songs for the Harpsichord or Forte Piano. Trykt av T. Dobson, 1788.[4]

Kontrovers rundt flagget[rediger | rediger kilde]

Francis Hopkinsons formgivning for et amerikansk flagg, med 6-taggete stjerner på rekker.

Hopkinson hevder å ha formgitt det offisielle «første flagget» til USA og søkte kompensasjon fra kongressen. Kongressen avslo på det påskudd at mange mennesker hadde vært involvert i utformingen av flagget, og at Hopkinson var allerede blitt betalt som offentlig tjenestemann.[5][6] En betraktning var flaggbeslutningen av 1777 som definerte det offisielle flagget for USA, men nevnte ikke et spesielt arrangement for stjernene.[7] Mange formgivninger var i bruk som overholdt flaggbeslutningen med stjerner i en kvadrat, en krans, rader, mønstre, eller det kjente «Betsy Ross»-sirkelen.

Utformingen av det første «Stars and Stripes» av Hopkinson hadde tretten stjerner arrangert i et parallellforskjøvet mønster teknisk kjent som quincuncial ettersom det er basert på gjentagelsen av en motiv med fem enheter. Denne anordning resulterte i et sterkt diagonal effekt. I et flagg med tretten stjerner, skapte denne plasseringen den umiskjennelig omrisset av Sankt Georg- og Sankt Andreas-korsene slik de er benyttet på det britiske flagg. Enten denne likheten er tilfeldig eller bevisst, kan det forklare hvorfor det enklere valget med å plassere stjernene i tre parallelle rader ble foretrukket av mange amerikanere enn opplegget til Hopkinson.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Charles Wells Moulton, red (1902): The Library of Literary Criticism of English and American Authors: 1785-1824. Buffalo, NY: The Moulton Publishing Company. ss. 131.
  2. ^ Francis Hopkinson biography, hos Library of Congress Performing Arts Digital Library
  3. ^ Pennsylvania Center for the Book on Hopkinson and his writings
  4. ^ «Seven Songs for the Harpsichord or Forte Piano». Early American Secular Music and its European Sources, 1589-1839
  5. ^ Avskrift
  6. ^ Buescher, John: "All Wrapped up in the Flag", Teachinghistory.org
  7. ^ Mastai, s. 49

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Francis Hopkinson hos Biographical Directory of the United States Congress
  • Francis Hopkinson hos Biographical Directory of Federal Judges, en rettighetsfri utgivelse hos Federal Judicial Center.
  • Hopkinson holdings at the Historical Society of Pennsylvania Online Public Access Catalog.
  • Mastai, Bolesław; Mastai, Marie-Louise d'Otrange: The Stars and the Stripes; the American flag as art and as history from the birth of the Republic to the present. New York, Knopf, 1973.. ISBN 0-394-47217-9.
  • Znamierowski, Alfred: The World Encyclopedia of Flags. Hermes House. ISBN 1-84309-042-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]