Francesco Salviati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francesco Salviati
Gravering av Francesco Salviati i Vasaris bok Livene til de mest framragende malere, skulptører og arkitekter, 1568.
Født1510[1][2]Rediger på Wikidata
Firenze[3]
Død11. nov. 1563[4][1][5][6]Rediger på Wikidata
Roma[3]
BeskjeftigelseKunstmaler, tegner Rediger på Wikidata
NasjonalitetHertugdømmet Firenze
Elev avDionigi da Diacetto, Giuliano Bugiardini, Baccio Baldini, Andrea del Sarto, Brescianino
PeriodeManierismen
Kjente verkCharity, The Incredulity of Saint Thomas
Våpenskjold
Francesco Salviatis våpenskjold

Francesco Salviati (født 1510 i Firenze, død 11. november 1563 i Roma), også kjent blant mange navn som Francesco de' Rossi eller som Il Salviati, og som Francesco Rossi og Cecchino del Salviati. Han er en italiensk manierist maler fra Firenze som også var aktiv i Roma. Med Salviati i Roma sammen med Michelangelo, Raffaello Santi og Giulio Romano utviklet renessansemaleriet seg i retning av manierismen. I tillegg til sitt arbeid i fresko og portrett, var han etterspurt for annet produktivt arbeid, og mange av hans tegninger og figurstudier ble design for florentinske teppeprodusenter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Salviati ble født i Firenze. Han var lærling hos Giuliano Bugiardini, Baccio Bandinelli, Raffaele Brescianino, og til sist hos Andrea del Sarto i årene 15291530. Etter at mange andre kunstnere etter plyndringen av Roma 1527 hadde forlatt byen, reiste han dit i eller rundt 1531. Her møtte han en annen elev av Bandinelli, Giorgio Vasari, som han fikk et livslangt vennskap med og som han hjalp til med å fullføre freskoene til Livet til Johannes Døperen i Palazzo Salviati for kardinal Giovanni Salviati, en onkel av Cosimo I de' Medici. Det er fra sin tilknytning til kardinalens hus at han selv benyttet dette etternavnet. I Roma fikk han anledning til å studere unike arbeider av Michelangelo, Raffaello Santi og Giulio Romano, og hans studier påvirket fremtidens maleri.

Chalice, 1530s (Louvre)

Han malte også freskobildet Bebudelse i San Francesco a Ripa (1533-1535), en kirke i Roma, og hans modne stil har manieristiske konturer og sammenklemte figurscener tilsvarende til hva Giulio Romano framstilte. I 1538 han blitt sammen med Jacopino del Conte for å fullføre en fresko av Visitasjon[7] for San Giovanni Decollatos oriatorium, en florentinsk orden. I Bologna malte han i 1540 ved siden av Vasari, og oppholdt seg for en kort tid i Venezia hvor freskomalte dekorasjoner for Palazzo Grimani i antikk stil. I løpet av denne tiden viste hans stil innflytelse fra Parmigianino. Hans mange portrettmalerier kan tidvis bli forvekslet med Agnolo Bronzino.[8][9] Salviati gjorde innredninger til slott og palasser, kirker og klostre i norditalienske byer som Venezia, Bologna, hjembyen Firenze, en gang til FrankrikeChâteau de Dampierre til prins Karl av Lorraine (1555-1557), men kom tilbake igjen og igjen til lengre eller kortere opphold i Roma.

Ved 1543 var han i Firenze hvor han arbeidet for Cosimo I de' Medici og fullførte en freskodekorasjon som lovpriste Medicifamilien, Camillus' triumf i Sala dell'Udienza til Palazzo Vecchio, 1543-1545. Han designet også veggtepper for det nylig etablerte Arazzeria, inkludert Ecce homo, Gjenoppstandelse, og Josef tolker faraos drømmer. Den siste bestillingen ble gitt en pris da det var fullført, noe som satte ham opp mot samtidige florentinske manierister som Agnolo Bronzino|Bronzino og Jacopo da Pontormo|Pontormo. Han malte også et alterstykke for kirken Santa Croce i 1547-1548. Dette temaet, som ble et fast emne for kunstnere fra seinrenessansen, er håndtert i sammenklemt og komplekst vis.

I tiden 1548 og 1563 reiste han hyppig til Roma for å fullføre ulike freskomalerier, eksempelvis Bryllupet i Kana i bedekammeret til Piceni, Johannes Døperens fødsel i San Giovanni Decollato, og tilsvarende i Palazzo della Cancelleria (Pallium Cappella), i Palazzo Sacchetti (Davids historie)[10] og i Palazzo Farnese.

I moderne tid har en rekke amerikanske museer og institusjoner skaffet seg verker av Salviati, blant annet Cleveland Museum of Art, Getty Museum, Harvard University Art Museums, Honolulu Academy of Arts, Museum of Fine Arts i Boston, Metropolitan Museum of Art i New York, National Gallery of Art i Washington D.C., Ringling Museum of Art i Florida, men også i Europa kan han bli sett i offentlige samlinger som blant annet Courtauld Institute of Art i London, Liechtenstein Museum i Wien, Louvre i Paris, Museo Poldi Pezzoli i Milano, Eremitasjen i St. Petersburg og Museum der bildenden Künste i Leipzig.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.treccani.it, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 29. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francesco-Salviati, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Web umenia, www.webumenia.sk, besøkt 12. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Salviati, Francesco[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Visitation in San Giovanni Decollato
  8. ^ Francesco Salviati (Getty Museum)
  9. ^ Portrait of a Gentleman
  10. ^ Bathsheba for Palazzo Sacchetti

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Freedberg, Sydney J. (1993): Painting in Italy, 1500-1600. Penguin Books. ss. 437–442.
  • Giorgio Vasari (2009): Das Leben des Francesco Salviati und des Cristofano Gherardi. Komm. u. eingel. von Sabine Feser. Berlin. (Aus:Vasari, Le vite).
  • Goguel, Cathérine Monbeig (1998): Francesco Salviati ou la Bella Maniera. Ausstellungskat. Louvre, Paris.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]