Francesco Di Carlo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francesco Di Carlo
Francesco di carlo.jpg
Født18. februar 1941Rediger på Wikidata
AltofonteRediger på Wikidata
Død16. april 2020[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Paris[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Narkotikasmugler, Pentito, kriminellRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata

Francesco Di Carlo (født 18. februar 1941 i Altofonte i Italia, død 16. april 2020 i Paris) var et medlem av mafiaen som ble kronvitne (pentito, en kriminell som blir informant) i 1996. Han er blitt beskyldt for å ha vært bankmannen Roberto Calvis morder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

De første tiden i mafiaen[rediger | rediger kilde]

Di Carlo ble initiert i mafiafamilien i Altofonte i 1966 av dens sjef, Salvatore La Barbera (ikke å forveksle med den Palermo Centro-sjefen av samme navn som ble drept i 1963).[2] Han ble capo famiglia midt på 1970-tallet. Altofonte var del av mandamento San Giuseppe Jato, ledet av Antonio Salamone og Bernardo Brusca. Ifølge pentitoen Giuseppe Marchese var Di Carlo en innflytelsesrik mafioso og svært fremgangsrik narkotikabaron knyttet til Corleonesi-gruppen.[trenger referanse]

Di Carlo er blitt beskrevet som en elegant og intelligent mafioso som ble utdannet ved jesuittenes kollegium Gonzaga i Palermo der han møtte prins Alessandro Vanni Calvello, som ble hans forlover da han giftet seg.[trenger referanse] Di Carlo og Vanni Calvello var partnere i nattklubben Il Castello i San Nicola Arena, like utenfor Palermo på hovedveien til Messina. Klubben var populær blant Palermos beau monde, som kom til konserter med Ray Charles og Amanda Lear.[trenger referanse] På dagtid benyttet mafiaen klubben som møtested.[trenger referanse]

Utvist av Cosa Nostra[rediger | rediger kilde]

Di Carlo ble utvist (posato) fra Cosa Nostra på grunn av en konflikt vedrørende en tapt heroinlast eller en ubetalt leveranse av hasjisj.[trenger referanse] På grunn av sine nyttige tjenester for mafiaen ble han ikke drept, men måtte forlate Italia.[trenger referanse] Han flyttet til London. Hans bror, Andrea Di Carlo, overtok ledelsen av mafiafamilien og ble medlem av den sicilianske mafiakommisjonen.

Ifølge Di Carlo ble han egentlig utvist i 1982 fordi han hadde nektet å forråde noen medlemmer av Cuntrera-Caruana-mafiaklanen (Pasquale Cuntrera og Alfonso Caruana) – i mafiakrigen i provinsen Agrigento som pågikk parallelt med den andre mafiakrigen i Palermo.[trenger referanse] Mafiasjefen, Carmelo Colletti, med bånd til Corleonesiene, hadde tatt makten etter å ha drept Giuseppe Settecasi og hans nestkommanderende, Leonardo Caruana. Han ville få fjernet også de andre Cuntreraer og Caruanaer. Men det ble Colletti som så ble drept i 1983.

Narkotikahandel[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia var Di Carlo involvert i hasj- og heroinhandel. Han kjøpte en herregård i Woking i Surrey. Han begynte å samarbeide med Alfonso Caruana. Di Carlo skapte en infrastruktur for smugling: han eide et hotell, reisebyråer og import-eksport-selskaper.[3]

I juni 1985 konfiskerte British Custom & Excise og Royal Canadian Mounted Police (RCMP) en leveranse på 60 kilo heroin. I Storbritannia ble Di Carlo og tre andre arrestert. I mars 1987 ble Di Carlo dømt til 25 års fengsel for heroinsmugling.[4]

Pentito[rediger | rediger kilde]

I juni 1996 bestemte Di Carlo seg for å samarbeide med italienske myndigheter. Han ble overført fra britisk fengsel til Roma. Han ble hyllet som «den nye Buscetta».[trenger referanse] Di Carlo navngav flere politikere som medlemmer av Cosa Nostra, blant annet: Kristeligdemokraten Bernardo Mattarella, tidligere president for Sicilia Giovanni Provenzano og Giovanni Musotto, far til Francesco Musotto, tidligere president for provinsen Palermo.[5] Han vitnet også om mordet på journalisten Mauro De Mauro. Han ble kidnappeet og drept av mafiaen i 1970. Di Carlo vitnet i 2001 om at De Mauro var drept fordi han hadde oppdaget at en av hans tidligere fascistiske venner, prins Junio Valerio Borghese, planla statskupp (det såkalte Golpe Borghese) med likesinnede offiserer som ville stanse Italias glidning mot venstre.[6][7][8] Di Carlo ble et viktig vitne i mange antimafia-rettssaker og vitnet mot tidligere statsminister Giulio Andreotti og Silvio Berlusconis høyre hånd, Marcello Dell'Utri.[trenger referanse]

Han ville til Canada som del av en internasjonal avtale som skulle la ham flytte nesten til hvor som helst i verden. I et intervju med W-FIVE bekreftet Di Carlo at den sicilianske mafiaen så på Canada som det beste stedet i verden å styre sin kriminalitet fra. I november 2000 snakket Di Carlo til W-FIVE i håp om å formidle et budskap til Alfonso Caruana. I intervjuet røpet han at mafiaens høyeste råd hadde beordret Di Carlo å drepe Caruana, som var falt i unåde. Di Carlo nektet, reddet Alfonsos liv, men satte sitt eget i fare. Di Carlo ville at Caruana skulle huske dette.[9]

Mordet på Roberto Calvi[rediger | rediger kilde]

I juli 1991 hevdet pentito Francesco Marino Mannoia at Di Carlo hadde drept Roberto Calvi – kalt «God's banker» ettersom han ledet Banco Ambrosiano som Vatikanbanken var storeier av.[10] Calvi var blitt drept fordi han hadde tapt mafiamidler da Banco Ambrosiano brøt sammen. Ordren om å drepe Calvi var kommet fra mafiasjefen Giuseppe Calò.

Da Di Carlo ble kronvitne i juni 1996, nektet han for at han var drapsmannen, men innrømmet at han var blitt kontaktet av Calò får å ta det oppdraget. Men han fikk ikke fatt i Di Carlo tidsnok, og da han senere fikk snakke med Calò, sa sistnevnte at alt allerede var blitt tatt hånd om. Ifølge Di Carlo var drapsmennene Vincenzo Casillo og Sergio Vaccari, som tilhørte Camorraen fra Napoli og som siden selv var blitt drept.[11][12]

Død[rediger | rediger kilde]

Di Carlo døde 16. april 2020 på et sykehus i Paris, der han bodde, i en alder av 79 år etter å ha blitt koronasmittet og fått Covid-19.[13].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.tp24.it
  2. ^ Sentenza nei confronti di Dell’Utri Marcello e Cinà Gaetano Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. (PDF). 28. september 2007 https://web.archive.org/web/20070928051033/http://www.narcomafie.it/sentenza_dellutri.pdf.  11. desember 2004
  3. ^ The Rothschilds of the Mafia on Aruba, by Tom Blickman, Transnational Organized Crime, Vol. 3, No. 2, Summer 1997.
  4. ^ Britain Sentences 4 in Mafia, The New York Times, 12. msrs 1987
  5. ^ 'Vi dico i nomi dei padri della mafia', La Repubblica, 11. oktober 1996
  6. ^ "De Mauro venne ucciso perché sapeva del golpe", La Repubblica, 26. januar 2001
  7. ^ Revealed: how story of Mafia plot to launch coup cost reporter his life, The Independent on Sunday, 19. juni 2005
  8. ^ De Mauro ucciso per uno scoop: scoprì il patto tra boss e golpisti, La Repubblica, 18. juni 2005
  9. ^ The Canadian connection, W-FIVE, 7. november 2000
  10. ^ «THROUGH THE LOOKING GLASS Vatican Politics, the Calvi Murder and Beyond...». 15. oktober 2006. 
  11. ^ Mafia wanted me to kill Calvi, says jailed gangster, Daily Telegraph, 10. desember 2005
  12. ^ Mafia hitman reveals he was hired to kill God's banker Roberto Calvi , The Sunday Mirror, 12. mai 2012
  13. ^ =RHPPLF-BH-I0-C8-P13-S1.8- palermo.repubblica.it.

Litteratur[rediger | rediger kilde]