Francesco Brancati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Francesco Brancati (kinesisk: 潘國光 , pinyin: Pan Guoguang; født 1607 i Palermo i Italia, død 1671) var en katolsk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ankomst til Kina[rediger | rediger kilde]

Han kom til Macao i 1936. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[1]

Virke i Shanghai-området[rediger | rediger kilde]

Pater Brancati ble den av misjonærene der som grunnla flest nye menigheter. I en periode var han ansvarlig for jesuittenes misjon i og rundt Shanghai, og ble da i vesentlig utstrekning veiledet av den høytstående kinesiske katolikk enkefru Candida Xu, som også finansierte flertallet av de mange titalls kirker og kapeller som Brancati bygde (tall som nevnes er mer enn 90 kirker og 49 kapeller). Han opprettet også konfraterniteter for kateketer for bedre å gi dem den utdannelse de trengte; den første konfraterniteten grunnla han i 1660.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Francesco Brancati satte seg godt inn i de kinesiske klassikere og underviste også nyankommende jesuittmisjonærer i disse og i kinesisk kultur generelt. Han var også kartograf, og laget et kjent kart over Songjiang-prefekturet ved Shanghai.

Med oppmuntring fra Candida Xus sønn Xu Zhanzeng skrev han det viktige kateketiske verket Tianzhu shengjiao shijie quanlun shengji (1650), som presenterer ved hjelp av eksempler hvordan overholdelse de ti bud får sin lønn.

Den russiske arkimandritt Hyacint (Bitsjurin), som ledet den russiske ortodokse misjon i Beijing, publiserte i første del av 1700-tallet et ekstrakt av denne katekismen, tilpasset gresk ritus og ortodoks tro, der han utelot det som ikke passet med den russisk-ortodokse kirkes lære.

Francesco Brancati kompilerte også mange bind med prekener for kirkeårets søndager og festdager på kinesisk.

Hans verk om de kinesiske riter ble publisert i to bind i Paris i 1700, med tittelen De Sinensium Ritibus politicis Acta.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Tianzhu shengjiao shijie quanlun shengji (om de ti bud), 1650
  • Tianjie (om å unnvike synden og veien til himmelen), 1650
  • Shengti guiyi (om skriftemål og eukaristi), 1658
  • Tianshen huike (om undervisning av barn), 1661
  • Shengjiao sigui 聖教四規 (om kirkebudene), 1662

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Noel Golvers: «Jesuit Cartographers in China: Francesco Brancati, S.J., and the Map (1661?) of Sungchiang Prefecture (Shanghai)», i Imago Mundi 52 (2000), s. 30-42.

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen