Frances Oldham Kelsey
| Frances Oldham Kelsey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Frances Kathleen Oldham 24. juli 1914[1]  Cobble Hill | ||
| Død | 7. aug. 2015 (101 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Lege, farmakolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | McGill University (–1934) (akademisk grad: Bachelor of Science) University of Chicago (–1938) (akademisk grad: ph.d.) McGill University (–1935) (akademisk grad: Master of Science) Victoria College, British Columbia | ||
| Nasjonalitet | USA (–) Canada | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
President's Award for Distinguished Federal Civilian Service (1962)
Medlem av Order of Canada (2015)[2] National Women's Hall of Fame (2000)[3] FDA Kelsey Award (2010) Foremother Award (2006) Æresdoktor (2012) (deles ut av: Vancouver Island University) Society of Woman Geographers Outstanding Achievement Award (1981)[4] | ||
| Arbeidssted | University of Chicago Food and Drug Administration (1960–2005)[5] University of South Dakota (1954–1957) | ||
Frances Kathleen Oldham Kelsey (født 24. juli 1914 i Cobble Hill i Britisk Columbia i Canada, død 7. august 2015 i London i Ontario) var en kanadiskfødt amerikansk farmakolog. Hun er kjent for sitt arbeid i Food and Drug Administration (FDA), der hun hindret at legemiddelet thalidomid kom på markedet i USA fordi hun mistenkte at det kunne medføre skader på fosteret ved bruk under svangerskap. Dette viste seg å stemme da thalidomid forårsaker misdannelser. Saken førte til lovgiving som styrket FDAs stilling i kontrollen av farmasøytiske produkter i USA.
Bakgrunn og utdannelse
[rediger | rediger kilde]_(8211251003).jpg)
Hun ble født i Cobble Hill på Vancouver Island i Britisk Columbia i Canada.[6]
Studier ved McGill University i Montréal ga henne gradene bachelor of science i 1934 og master of science i 1935. Hun fortsatte studiene i farmakologi og fikk i 1936 tilbud om å bli assistent ved University of Chicago.[6] I Chicago assisterte hun på et prosjekt FDA iverksatte for å undersøke over 100 dødsfall[7] knyttet til bruk av produktet Elexir Sulfanilamide, en blanding av sulfonamid og dietylenglykol.
I 1938 avla hun ph.d.-graden i farmakologi ved University of Chicago.[6]
Tidlig karriere og ekteskap
[rediger | rediger kilde]Etter oppnådd ph.d.-grad fortsatte hun sitt arbeid ved University of Chicago. Blant annet arbeidet hun med å finne et middel mot malaria. Forsøk på kaniner viste at noen stoffer kunne trenge gjennom morkaken.[8]
Ved universitetet i Chicago møtte hun Fremont Ellis Kelsey og de to giftet seg i 1943. Paret fikk to døtre. Universitetets politikk om at familiemedlemmer ikke kunne arbeide ved samme institutt gjorde at hun begynte på medisinstudier. I 1950 ble Kelsey ferdig utdannet lege med graden Doctor of Medicine (M.D.).[6]
Etter dette arbeidet hun også i redaksjonen for Journal of the American Medical Association. I 1952 flyttet familien til Sør-Dakota, der ektemannen ble leder for farmakologiinstituttet ved University of South Dakota Medical School i Vermillion. Politikken mot å ansette familiemedlemmer gjorde igjen at hun ikke fikk arbeid ved universitetet, og hun begynte isteden ved et sykehus. I 1954 fikk hun midler fra et legemiddelfirma som gjorde at hun kunne undervise ved University of South Dakota. Da midlene tok slutt i 1957 fortsatte hun forskning privat,[6] og arbeidet som allmennpaktiserende lege.[9]
Arbeid ved FDA og thalidomid
[rediger | rediger kilde]
I 1960 fikk Kelsey en stilling ved Food and Drug Administration i Washington, D.C. og familien flyttet dit. FDA hadde da sju heltidsstillinger og fire deltidsstillinger knyttet til kontroll av legemidler.[10] Et av de første oppdragene hun fikk var å behandle søknaden fra legemiddelfirmaet Richardson-Merrell om å få godkjent legemiddelet thalidomid under navnet Kevadon. Thalidomid ble opprinnelig brukt som beroligende middel, men ble også gitt til gravide som middel mot svangerskapskvalme (morgenkvalme). I 1960 ble legemiddelet solgt i Europa, Canada og andre deler av verden.[6]
På bakgrunn av utilstrekkelige og motstridende studier og rapporter om bivirkninger var Kelsey og kolleger i FDA usikre på hvor trygt thalidomid var. Kelsey var også bekymret for at thalidomid kunne skade fostre. Hun godkjente derfor ikke legemiddelet og ba om videre studier av virkningen av det.[10] På denne måten hindret Kelsey at det kom i salg i USA. Dette medførte sannsynligvis at flere tusen barn i USA unngikk å bli født med den type misdannelser som rammet over 10.000 barn i 46 land i verden for øvrig.[6]
Mistanken hennes ble bekreftet da forskere fant at thalidomid passerer morkaken og skader fostre slik at de fødes med misdannelser.[8] Mot slutten av 1961 ble legemiddelet trukket fra markedet i Storbritannia og Tyskland.[6] Saken fikk offentlig oppmerksomhet i USA i 1962. Kelsey ble omtalt som heltinne på forsiden av The Washington Post.[10] Saken førte til endringer i prosessen for utvikling, utprøving og godkjenning av legemidler i USA (Kefauver-Harris Drug Amendments).
Videre arbeid
[rediger | rediger kilde]_(8205474573).jpg)
Kelsey fortsatte å arbeide for FDA. I 1967 ble hun direktør for Division of Scientific Investigations, en nyopprettet avdeling for kontroll med kliniske undersøkelser og forsøk i utviklingen av legemidler. Hun satt i direktørstillingen til 1995.[6] Hun arbeidet i FDA fram til 2005 og var over 90 år da hun sluttet.
Æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]
President John F. Kennedy hedret Kelsey med President's Award for Distinguished Federal Civilian Service i 1962.[11] I 2001 kom hun med i National Women's Hall of Fame. Asteroiden 6260 Kelsey er oppkalt etter henne.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Collective Biographies of Women, oppført som Frances Kelsey, Collective Biographies of Women ID 16126[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gg.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.iswg.org, besøkt 21. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ pubs.acs.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Marshall, Tabitha: "Frances Kelsey" Arkivert 8. juni 2015 hos Wayback Machine., The Canadian Encyclopedia. Toronto: Historica Canada, 2015. Besøkt 7. juni 2015.
- ^ Taste of Raspberries, Taste of Death. The 1937 Elixir Sulfanilamide Incident, FDA Consumer magazine, juni 1981. Besøkt 7. juni 2015.
- ^ a b Simpson, Joanne Cavanaugh (september 2001). «Pregnant Pause». Johns Hopkins Magazine. 53 (4). Besøkt 7. juni 2015.
- ^ Dr. Frances Kathleen Oldham Kelsey, National Library of Medicine, National Institutes of Health. Besøkt 7. juni 2015.
- ^ a b c Bren, Linda (mars–april 2001). «Frances Oldham Kelsey: FDA Medical Reviewer Leaves Her Mark on History». FDA Consumer. Arkivert fra originalen 20. oktober 2006. Besøkt 7. juni 2015.
- ^ Kennedy, John F. (1962). «Remarks Upon Presenting the President's Awards for Distinguished Federal Civilian Service». Besøkt 7. juni 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Autobiographical Reflections, Frances O. Kelsey
- Harris, Gardiner: The Public’s Quiet Savior From Harmful Medicines, New York Times, 13. september 2014