Frances Hodgson Burnett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frances Hodgson Burnett
Frances Burnett.jpg
FødtFrances Eliza Hodgson
24. nov. 1849[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Manchester[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død29. okt. 1924[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (74 år)
Plandome ManorRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Dramaturg, skribent[9][10][4], barnebokforfatter[11], romanforfatter[11], novelleforfatter, dramatiker[4]Rediger på Wikidata
Ektefelle Swan Moses Burnett (18731898), Stephen Townesend (19001902)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USA (1905–), Det forente kongerike Storbritannia og Irland, StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt Roslyn Cemetery[12]Rediger på Wikidata
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[13][14]
PseudonymStephen Townesend
IMDbIMDb

Frances Eliza Hodgson Burnett (født 24. november 1849 i Manchester, død 29. oktober 1924 i Nassau County (New York)) var en engelsk-amerikansk dramatiker og forfatter. Hun skrev en lang rekke romaner som solgte i store opplag, men huskes i vår tid for tre av sine barnebøker: Lille Lord Fauntleroy (1886), En liten prinsesse (1905) og Den hemmelige hagen (1911).[15][16][17][18][19]

Liv[rediger | rediger kilde]

Faren Edwin Hodgson drev en lite verksted med fremstilling og salg av jernvarer i Manchester; han døde da Frances var fire år gammel, og moren forsøkte å holde virksomheten i gang med lite hell. Frances var det tredje av fem barn. I 1865 emigrerte moren Eliza Hodgson med barna til Knoxville i Tennessee, USA – hvor hennes bror hadde etablert seg som landhandler. Moren døde i 1870. Da hadde Frances allerede begynt å forsørge familien gjennom å skrive noveller for ukeblad og magasiner.

Hun giftet seg i 1873 med ungdomsvennen Swan Burnett, og paret fikk to sønner. Den eldste sønnen, Lionel (1874–1890) døde tidlig av tuberkulose. Hun debuterte med romanen That Lass o' Lowries i 1877, og etablerte seg etterhvert som en populær forfatter med gode inntekter. I alt krysset hun Atlanterhavet 33 ganger i løpet av livet,[20] etter at hun første gang vendte tilbake til England i 1887. Mellom 1887 og 1907 levde hun delvis i England, delvis i New York og delvis på reise i Europa.[18] Hun skilte seg fra Burnett i 1898 – etter at de i flere år hadde levd fra hverandre, og giftet seg i 1900 med den britiske legen og aspirerende skuespilleren Stephen Townsend. Dette ekteskapet opphørte i 1902. I England leide hun fra 1898 til 1907 herregården Great Maytham Hall i Kent.[21][16] De siste sytten årene av livet bodde hun i småbyen Plandome Manor i New York.

Selvbiografien The One I Knew Best of All utkom allerede i 1893.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Mary Pickford i tittelrollen på et reklamekort for filmen Little Lord Fauntleroy fra 1921. Romanen – og i enda høyere grad teaterversjonen av den, ble trendsettende for gutters klesmote, og mange gutter måtte for Cedrics skyld bære fløyelsdresser, blondekrage og langt hår.[22]

Etter at hun i 1879 møtte Mary Mapes Dodge, redaktøren av barnebladet St. Nicholas Magazine, begynte hun å skrive for barn, og i de følgende årene fikk hun trykket flere noveller i dette bladet. De fleste av hennes bøker ble først presentert som føljetonger før de kom i bokform.

Lille Lord Fauntleroy ble først publisert i føljetongform i St. Nicholas Magazine i 1885, og kom i bokform året etter. Romanen ble dramatisert for scenen, og hun benyttet seg etterhvert av dette vekselspillet i flere bøker. En liten prinsesse (A little princess) ble ført publisert i hefteform i 1888 med tittelen Sara Crewe: or, What Happened at Miss Minchin's Boarding School; den ble dramatisert i 1902 som A Little Un-fairy Princess og kom i en endelig bokform i 1905[23].

Den hemmelige hagen kom som føljetong i 1910 og i bokform i 1911. Boken regnes i ettertid som hennes mesterverk[15], med en dypere skildring av hovedpersonene Mary, Dickon og Colin. Både En liten prinsesse og Den hemmelige hagen kan betraktes som «Askepott-fortellinger» om en pike som på magisk vis befris fra urettmessig undertrykkelse.[24]

Hennes forfatterskap for voksne var i hovedsak formellpregede, romantiske Askepotthistorier hvor en kvinne i vanskeligheter omsider opplever at lykken snur seg til hennes fordel. («Formulaic and consistently successful, they generally featured a protagonist who, despite an early life characterized by mundane surroundings and hard luck, found both love and an inevitably happy ending»[18]) Slik også i The Making of a Marchioness (1901). Fysisk eller romantiske kjærlighet spiller imidlertid liten rolle i forfatterskapet, Burnetts skildringer av kjærlighet gjelder like ofte mellom søsken eller venner, eller mellom foreldre og barn.[25]

Through One Administration (1883) kan oppfattes som en nøkkelroman fra det politiske liv i Washington, hvor familien Burnett bodde da boka utkom. The Making of a Marchioness (1901) oppfattes som en avslørende skildring av den britiske overklassen ved århundreskiftet. Det ulykkelige ekteskapet mellom amerikanske penger og britisk adel i The Shuttle (1907) har spor av Burnetts egne ulykkelige ekteskap.[16]

Flere av romanene hennes utkom på norsk inntil 1911. Senere er det bare de tre barnebøkene som er utgitt.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sønnen Vivian Burnett skrev biografien The romantick lady i 1927. Den første biografien utenfor familien var Ann Thwaites Waiting for the party i 1974.[16]. Gretchen Holbrook Gerzina utga en ny biografi i 2004.[26][27]

En statue til minne om henne ble reist i Central Park i New York i 1937; den er utført av Bessie Potter Vonnoh, og viser Dickon og Mary fra Den hemmelige hagen.[20]

Bøkene hennes har vært filmatisert en rekke ganger[28], første gang A Lady of Quality i 1913 og Little Lord Fauntleroy i 1914.[29] Etter hennes død i 1924 har det blitt laget flere nye filmatiseringer av de tre barnebøkene, mens det øvrige forfatterskapet ikke har fanget filmskapernes interesse.[30] En musikalversjon av Den hemmelige hagen hadde premiere i 1991.[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frances-Hodgson-Burnett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118674986, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 102490, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бёрнетт Фрэнсис Элиза, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Frances Eliza Burnett, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id burnett-frances-eliza, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ American Women Writers[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 37247[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Find a Grave, Find a Grave 2498, besøkt 10. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11894596r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11894596r.
  14. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20010601134, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ a b Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  16. ^ a b c d Ann Thwaite. Waiting for the party : the life of Frances Hodgson Burnett, 1849-1924. London, 1974. ISBN 0-571-16643-1
  17. ^ Gillian Avery, Burnett, Frances Eliza Hodgson (1849–1924), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
  18. ^ a b c [W. Farrell O’Gorman. "Burnett, Frances Hodgson"; American National Biography Online; 2000
  19. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  20. ^ a b Gretchen Holbrook Gerzina. «The life and legacy of FHB». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  21. ^ Angelica Shirley Carpenter. «Lady of the manor». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  22. ^ «Children’s Literature in America, 1870-1945». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  23. ^ barnebokkritikk.no Arkivert 14. februar 2015 hos Wayback Machine.
  24. ^ Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  25. ^ Thwaite 1974, side 74
  26. ^ Gretchen Holbrook Gerzina. Frances Hodgson Burnett: The Unexpected Life of the Author of The Secret Garden. Rutgers University Press, 2004. ISBN 978-0-81353825-9 (2006-utgave)
  27. ^ Forfatterens egenpresentasjon av biografien Arkivert 7. januar 2015 hos Wayback Machine.; gretchengerzina.com
  28. ^ Se profil på Internet Movie Database
  29. ^ «Little Lord Fauntleroy» (engelsk). Internet Movie Database. 
  30. ^ Paul H. Frobose. «A filmography of motion picture adaptions of Frances Hodgson Burnett's stories». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  31. ^ guidetomusicaltheatre.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]