Frances Hodgson Burnett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frances Hodgson Burnett
Frances Burnett.jpg
FødtFrances Eliza Hodgson
24. november 1849[1][2][3][4]
Manchester[5][6][7]
Død29. oktober 1924[1][2][3][8] (74 år)
New York, Plandome Manor
Beskjeftigelse Dramaturg, skribent, barnebokforfatter, romanforfatter, novelleforfatter
Nasjonalitet USA (1905–), Storbritannia
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Frances Eliza Hodgson Burnett (født 24. november 1849 i Manchester, død 29. oktober 1924 i Nassau County (New York)) var en engelsk-amerikansk dramatiker og forfatter. Hun skrev en lang rekke romaner som solgte i store opplag, men huskes i vår tid for tre av sine barnebøker: Lille Lord Fauntleroy (1886), En liten prinsesse (1905) og Den hemmelige hagen (1911).[9][10][11][12][13]

Liv[rediger | rediger kilde]

Faren Edwin Hodgson drev en lite verksted med fremstilling og salg av jernvarer i Manchester; han døde da Frances var fire år gammel, og moren forsøkte å holde virksomheten i gang med lite hell. Frances var det tredje av fem barn. I 1865 emigrerte moren Eliza Hodgson med barna til Knoxville i Tennessee, USA – hvor hennes bror hadde etablert seg som landhandler. Moren døde i 1870. Da hadde Frances allerede begynt å forsørge familien gjennom å skrive noveller for ukeblad og magasiner.

Hun giftet seg i 1873 med ungdomsvennen Swan Burnett, og paret fikk to sønner. Den eldste sønnen, Lionel (1874–1890) døde tidlig av tuberkulose. Hun debuterte med romanen That Lass o' Lowries i 1877, og etablerte seg etterhvert som en populær forfatter med gode inntekter. I alt krysset hun Atlanterhavet 33 ganger i løpet av livet,[14] etter at hun første gang vendte tilbake til England i 1887. Mellom 1887 og 1907 levde hun delvis i England, delvis i New York og delvis på reise i Europa.[12] Hun skilte seg fra Burnett i 1898 – etter at de i flere år hadde levd fra hverandre, og giftet seg i 1900 med den britiske legen og aspirerende skuespilleren Stephen Townsend. Dette ekteskapet opphørte i 1902. I England leide hun fra 1898 til 1907 herregården Great Maytham Hall i Kent.[15][10] De siste sytten årene av livet bodde hun i småbyen Plandome Manor i New York.

Selvbiografien The One I Knew Best of All utkom allerede i 1893.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Mary Pickford i tittelrollen på et reklamekort for filmen Little Lord Fauntleroy fra 1921. Romanen – og i enda høyere grad teaterversjonen av den, ble trendsettende for gutters klesmote, og mange gutter måtte for Cedrics skyld bære fløyelsdresser, blondekrage og langt hår.[16]

Etter at hun i 1879 møtte Mary Mapes Dodge, redaktøren av barnebladet St. Nicholas Magazine, begynte hun å skrive for barn, og i de følgende årene fikk hun trykket flere noveller i dette bladet. De fleste av hennes bøker ble først presentert som føljetonger før de kom i bokform.

Lille Lord Fauntleroy ble først publisert i føljetongform i St. Nicholas Magazine i 1885, og kom i bokform året etter. Romanen ble dramatisert for scenen, og hun benyttet seg etterhvert av dette vekselspillet i flere bøker. En liten prinsesse (A little princess) ble ført publisert i hefteform i 1888 med tittelen Sara Crewe: or, What Happened at Miss Minchin's Boarding School; den ble dramatisert i 1902 som A Little Un-fairy Princess og kom i en endelig bokform i 1905[17].

Den hemmelige hagen kom som føljetong i 1910 og i bokform i 1911. Boken regnes i ettertid som hennes mesterverk[9], med en dypere skildring av hovedpersonene Mary, Dickon og Colin. Både En liten prinsesse og Den hemmelige hagen kan betraktes som «Askepott-fortellinger» om en pike som på magisk vis befris fra urettmessig undertrykkelse.[18]

Hennes forfatterskap for voksne var i hovedsak formellpregede, romantiske Askepotthistorier hvor en kvinne i vanskeligheter omsider opplever at lykken snur seg til hennes fordel. («Formulaic and consistently successful, they generally featured a protagonist who, despite an early life characterized by mundane surroundings and hard luck, found both love and an inevitably happy ending»[12]) Slik også i The Making of a Marchioness (1901). Fysisk eller romantiske kjærlighet spiller imidlertid liten rolle i forfatterskapet, Burnetts skildringer av kjærlighet gjelder like ofte mellom søsken eller venner, eller mellom foreldre og barn.[19]

Through One Administration (1883) kan oppfattes som en nøkkelroman fra det politiske liv i Washington, hvor familien Burnett bodde da boka utkom. The Making of a Marchioness (1901) oppfattes som en avslørende skildring av den britiske overklassen ved århundreskiftet. Det ulykkelige ekteskapet mellom amerikanske penger og britisk adel i The Shuttle (1907) har spor av Burnetts egne ulykkelige ekteskap.[10]

Flere av romanene hennes utkom på norsk inntil 1911. Senere er det bare de tre barnebøkene som er utgitt.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sønnen Vivian Burnett skrev biografien The romantick lady i 1927. Den første biografien utenfor familien var Ann Thwaites Waiting for the party i 1974.[10]. Gretchen Holbrook Gerzina utga en ny biografi i 2004.[20][21]

En statue til minne om henne ble reist i Central Park i New York i 1937; den er utført av Bessie Potter Vonnoh, og viser Dickon og Mary fra Den hemmelige hagen.[14]

Bøkene hennes har vært filmatisert en rekke ganger[22], første gang A Lady of Quality i 1913 og Little Lord Fauntleroy i 1914.[23] Etter hennes død i 1924 har det blitt laget flere nye filmatiseringer av de tre barnebøkene, mens det øvrige forfatterskapet ikke har fanget filmskapernes interesse.[24] En musikalversjon av Den hemmelige hagen hadde premiere i 1991.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Frances Hodgson Burnett, biography/Frances-Hodgson-Burnett
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. okt. 2015, 118674986
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11894596r
  4. ^ BD Gest', 9. okt. 2017, Frances Hodgson Burnett, 41285
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. des. 2014
  6. ^ http://web.archive.org/web/20170324035240/http://jeugdliteratuur.org/auteurs/frances-hodgson-burnett
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Бёрнетт Фрэнсис Элиза, 28. sep. 2015
  8. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Frances Eliza Hodgson Burnett, 4815
  9. ^ a b Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  10. ^ a b c d Ann Thwaite. Waiting for the party : the life of Frances Hodgson Burnett, 1849-1924. London, 1974. ISBN 0-571-16643-1
  11. ^ Gillian Avery, Burnett, Frances Eliza Hodgson (1849–1924), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
  12. ^ a b c [W. Farrell O’Gorman. "Burnett, Frances Hodgson"; American National Biography Online; 2000
  13. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  14. ^ a b Gretchen Holbrook Gerzina. «The life and legacy of FHB». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  15. ^ Angelica Shirley Carpenter. «Lady of the manor». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  16. ^ «Children’s Literature in America, 1870-1945». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  17. ^ barnebokkritikk.no Arkivert 14. februar 2015 hos Wayback Machine.
  18. ^ Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  19. ^ Thwaite 1974, side 74
  20. ^ Gretchen Holbrook Gerzina. Frances Hodgson Burnett: The Unexpected Life of the Author of The Secret Garden. Rutgers University Press, 2004. ISBN 978-0-81353825-9 (2006-utgave)
  21. ^ Forfatterens egenpresentasjon av biografien Arkivert 7. januar 2015 hos Wayback Machine.; gretchengerzina.com
  22. ^ Se profil på Internet Movie Database
  23. ^ «Little Lord Fauntleroy» (engelsk). Internet Movie Database. 
  24. ^ Paul H. Frobose. «A filmography of motion picture adaptions of Frances Hodgson Burnett's stories». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  25. ^ guidetomusicaltheatre.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]