Forsvarets Stabsmusikkorps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK) er ett av Forsvarets fem profesjonelle musikkorps organisert i Forsvarets musikk. Korpset er Norges største profesjonelle blåseorkester med 39 fast ansatte musikere. Orkesteret er etablert i Oslo og er Forsvarets viktigste representasjonsorkester.

Korpset deltar ved parader og seremonier som arrangeres av Kongehuset, Regjeringen og Forsvaret og har representasjons-oppgaver både i Norge og utlandet. I tillegg har korpset en utstrakt konsertvirksomhet i Oslo-området, i både egen og andre institusjoners regi.

Korpset samarbeider bl.a. med Den Norske Opera, Norges musikkhøgskole, samtidsmusikkfestivalen Ultima, Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur, Oslo Kammermusikk Festival, Skolesjefen i Oslo og Foreningen Ny Musikk.

Korpset holder et meget høyt kunstnerisk nivå og behersker de fleste genre, klassisk og samtidsmusikk, så vel som jazz og populærmusikk. FSMK engasjerer på prosjektbasis både norske og utenlandske anerkjente dirigenter. Korpsets innspillinger har mottatt gode kritikker både i Norge og utlandet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

2. brigades musikkorps på Karl Johans gate ved Slottet i Oslo tidlig på 1900-tallet. Da Hæren ble inndelt i brigader i 1817, fikk hver infanteribrigade 19 musikere, 23 fra 1880. Korps tilknyttet Hæren ble kalt Brigademusikken til 1918, seinere Divisjonsmusikken.[1]
I flere norske byer var det musikkpaviljonger der folk kunne høre levende musikk, blant annet fra Forsvarets musikkorps. Bildet viser musikkpaviiljongen i Bjølsenparken i Oslo omkring 1920.

Ved Hærordningen av 1817, som ble satt i verk 1. januar 1818, ble det blant annet bestemt at 2. Agersusiske Brigade skulle ha et musikkorps, og navnet ble 2. Brigades musikkorps. I 1918 ble brigadene omdøpt til divisjoner, og følgelig ble korpsets navn endret til 2. Divisjons Musikkorps, et navn som korpset hadde frem til 1953, hvor inndelingen i divisjoner ble forlatt og korpset omdøpt til Forsvarets Stabsmusikkorps.

Militærmusikken i Norge har røtter helt tilbake til 1600-tallet da «Piberne» (fløytistene) sammen med «Tamburene» (trommeslagerne) utgjorde den først form for militærmusikkorps. I 1641 hadde alle kompanier sine signalister, tamburer, pibere, trompetere og etter hvert waldhornister, som dannet mindre ensembler. Ensemblene opptrådte med forskjellige typer signaler og fanfarer ved militære operasjoner og seremonier, og hadde sin tilknytning til Akershus festning. I 1818 fikk vi militære ensembler i likhet med dagens musikkorps.

Korpset har i disse snart 200 år, spilt en viktig faktor i musikklivet i Oslo (Kristiania). På 1800-tallet var Militærmusikken et viktig innslag i bybildet, med sine konserter i byens «promenadestrøk». Musikken var så populær at da «promenadestrøkene» ble flyttet til andre deler av byen, ble militærmusikken flyttet etter og nye musikkpaviljonger bygget. En av hovedårsakene til korpset popularitet på 1800-tallet, var at det var det eneste orkester man hadde mulighet til å høre utenom dansemusikken på lørdagskvelden og gatemusikantene. På 1800-tallet var Brigademusikken også den eneste institusjonen for utdannelse i musikk i Kristiania. De aller fleste av våre kjente komponister fra denne tiden var elever og musikere ved korpset, eller ble undervist av musikerne. Johan Svendsen var ved korpset fra 1856 til 1862, og Johan Halvorsen fra 1881 til 1883. Flere av korpset instruktører og sjefer ble sentrale skikkelser i norsk musikkmiljø, som italieneren Paolo Sperati (1821-1884) hvis ledelse gav korpset et musikalsk oppsving, og komponisten Ole Olsen (1850-1927) som var en av Kristianias kanskje mest fremtredende musikkpersonligheter og var en produktiv komponist. Et annet navn som fikk stor musikalsk betydning for korpset var Johannes Hanssen (1874-1967) som var sjef og dirigent fra 1926 til 1934. Hanssen skapte seg også et navn som komponist, og er kanskje mest kjent for Valdresmarsj (1904). I 1940 ble korpset utsatt for meget sterkt press fra okkupantene, som med korpsets hjelp ville innynde seg hos befolkningen. Både sjefen Alfred Evensen (1883-1942), og musikerne nektet å medvirke, med det resultat at musikerne ble suspendert uten lønn og Evensen arrestert.

Etter frigjøringen i 1945 ble korpset gjenopprettet med Johannes Hanssen som sjef og dirigent det første året, med midlertidig engasjerte musikere. Forsvaret var opptatt av å vise sitt blide ansikt i fredsvåren, men hadde også planer om å nedlegge korpset etter en tid. Korpset ble imidlertid opprettholdt, og Bjarne Ormstad (1904–1955) overtok som sjef og dirigent i 1946. Han hadde stillingen til sin død i 1955. Fra årene 1955 og til i dag har korpset hatt en rekke sjefer og marsjførere, og flere militære administrative sjefer. Nåværende sjef er kaptein Sten Kristian Brath. Kunstnerisk leder er fagdirektør Andreas Hanson. Tamburmajor er tidligere sjef Tommy Markhus Kristoffersen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]