Foretrukne metriske størrelser
Denne artikkelen lister opp foretrukne metriske størrelser for produkter til dagliglivet og industriell bruk som enten er definerte av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) eller er de facto-standarder.
Noen av metodene som brukes for å komme frem til de foretrukne størrelsene er bruk av foretrukne tall og praktiske tall som Renard-rekkene og 1-2-5-rekken. Bruk av foretrukne størrelser i design av produkter legger til rette for interoperabilitet, kompabilitet og effektiv utnyttelse av volum og areal ved å begrense antallet forskjellige størrelser av komponenter som trengs. Det er med på å gjøre bruk av det metriske systemet enklere.
En av de største fordelene med å følge slike begrensninger er at man oppnår multiplikativ eller eksponentiell reduksjon i antall deler, verktøy og andre elementer som er nødvendige for å utføre installasjon og vedlikehold. Dette bieffekten skjer fordi at de å fjerne én størrelse (eksempelvis én diameterstørrelse for en skrue) også vil fjerne flere varianter av denne størrelsen (eksempelvis ulike gjengestigninger, gjengelengder, gjengetupper, skruehoder, bitstyper og verktøytyper) som trengs for å installere hver størrelse.
Logistikk[rediger | rediger kilde]
- Eurokasse, et system av bokser som kan brukes til gjenbrukbar emballasje for transport og oppbevaring
- Europall, en standardisert lastepall og lastbærer som brukes som underlag ved transport og lagring
- CEN-container (pallet-wide container), type konteiner tilpasset bredden til europaller ved å være litt bredere enn en ISO-konteiner
Kjøkkenutstyr[rediger | rediger kilde]
- Gastronorm, en standard for størrelser på kjøkkenutstyr (eurokasse er også brukt en del på storkjøkken)
Mat- og drikkevarer[rediger | rediger kilde]
Brennevin-flasker[rediger | rediger kilde]
Internasjonale avtaler som 75/106/EEC[1] angir flaskevolum godkjent for internasjonal handel av brennevin, som er:
- 100 ml
- 250 ml
- 375 ml
- 500 ml
- 750 ml
- 1 liter
- 1.5 liter
- 2 liter
- 3 liter
- 5 liter
I USA gikk alkoholindustrien over til metriske flaskestørrelser i 1976 oktober 1, og gikk da bort fra hele 38 eksisterende flaskestørrelser og tok i stedet i bruk følgende størrelser:[2]
- 50 ml – miniatyr
- 200 ml – erstattet amerikansk half-pint (236.58 ml)
- 500 ml (også brukt internasjonalt) – erstattet amerikansk pint (473.17 ml)
- 750 ml (også brukt internasjonalt) – erstattet amerikansk fifth (757 ml)
- 1000 ml (også brukt internasjonalt) – erstattet amerikansk quart (946.35 ml)
- 1750 ml – erstattet halv amerkansk gallon (1892.71 ml)
Bygg og anlegg[rediger | rediger kilde]
32 mm-systemet for møbler[rediger | rediger kilde]
32 mm-systemet er en standard for design og produksjon av møbler, hovedsakelig brukt i utformingen av skap og hyller, hvor de store delene (sidevegger, dører, og så videre) er tilgjengelig i størrelser med 32 mm-steg, og hyllebærere settes valgtfritt inn i kolonner av 5 mm-hull plassert med 32 mm avstand senter-til-senter.
ISO 2848 basismodul[rediger | rediger kilde]
Modulmål (100 mm, ofte representert ved en eneste stor "M", for eksempel 1 M) er en grunnleggende enhet brukt i design av byginger. Særlig er multiplene av 3 M og 6 M (henholdsvis 300 mm og 600 mm) mye brukt for bredder på møbler i Europa (se for eksempel sengestørrelser). Modulmål er definert i ISO 2848.
Murstein:
- En standard metrisk murstein er 190 mm dyp, 190 mm høy og 390 mm lang, hvilket sammen med 10 mm tykk mørtel mellom hver murstein gir en standard ferdigstørrelse på 200 mm i høyden og 400 mm lengden.[3]
- En annen type standard metrisk murstein er 57 mm dyp, 90 mm høy og 190 mm lang, hvilket sammen med 10 mm mørtel gir en standard ferdigstørrelse på 100 mm i høyden og 200 mm i lengden.
Kontorutstyr og -rekvisita[rediger | rediger kilde]
ISO 216 papirstørrelser[rediger | rediger kilde]
 |
ISO 216-standarden angir A-serien med papirstørrelser, deriblant den svært vanlige A4. Systemet er basert på en grunnstørrelsen A0 som har et areal på 1 kvadratmeter, med et sideforhold på √2. De neste størrelsene i serien (A1, A2, A3, osv.) fås ved å brette på langsiden. Sideforholdet medfører at alle papirstørrelsene i A-serien har samme størrelsesforhold.
En relatert standard er pennetykkelser for teknisk tegning (0.13, 0.18, 0.25, 0.35, 0.50, 0.70, 1.00, 1.40 og 2.00 mm).
Produksjon[rediger | rediger kilde]
ISO-261 og 262 diametre på skruer (og tilhørende skruehoder og skruverktøy)[rediger | rediger kilde]
ISO 261 definerer en mengde av foretrukne størrelser på metriske maskinskruer (bolter), og ISO 262 definerer igjen en delmengde av dem. Begge er omtrentlig basert på Renard-rekkene som definert i ISO-3, ISO 17 og ISO 497.
Ettersom til og med ISO 262 angir en ganske stor mengde av diametre utviklet nordmannen Knut O. Kverneland en redusert delmengder av foretrukne diametre som en del av arbeidet som de ledende designerne av American Society of Mechanical Engineers sin ASME Z17.1-standard og ANSI-B4.2.[4] Han reduserte listen til 6 foretrukne størrelser, samt laget en liste over 6 alternative supplerende størrelser.[5]
R''5:
- M2.5
- M4
- M6
- M10
- M16
- M24
R''10:
- M3
- M5
- M8
- M12
- M20
- M30
For hver standard gjengestørrelse og type skruehode er det en ISO-standard som angir verktøystørrelse, inkludert:
- Innvendig sekskantnøkkel: ISO 2936:2001 Assembly tools for screws and nuts — Hexagon socket screw keys
- Utvendig sekskant: ISO 4014, 4015, 4015, 4017 og 4018
| ISO 262-gjengestørrelser | Sekskantnøkler og -piper | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valg
R"5 |
2. valg
R'10 |
Sylinderhode (innvendig sekskant) | Knappehode (innvendig sekskant) | Nedsenket (innvendig sekskant) | Settskrue (innvendig sekskant) | Utvendig sekskant (ISO-standard) |
| M2.5 | 2.0 mm | 2.0 mm | ||||
| M3 | 2.5 mm | 2.0 mm | 2.0 mm | 2.0 mm | ||
| M4 | 3.0 mm | 2.5 mm | 2.5 mm | 2.5 mm | 7 mm | |
| M5 | 4.0 mm | 3.0 mm | 3.0 mm | 3.0 mm | ||
| M6 | 5.0 mm | 4.0 mm | 4.0 mm | 3.5 mm | 10 mm | |
| M8 | 6.0 mm | 5.0 mm | 5.0 mm | 5.0 mm | ||
| M10 | 8.0 mm | 6.0 mm | 6.0 mm | 6.0 mm | 16 mm | |
| M12 | 10.0 mm | 8.0 mm | 8.0 mm | 8.0 mm | ||
| M16 | 14.0 mm | 10.0 mm | 10.0 mm | 24 mm | ||
| M20 | 17.0 mm | 12.0 mm | 12.0 mm | |||
| M24 | 19.0 mm | 36 mm | ||||
| M30 | ||||||
For hver skruestørrelse og hodetype finnes det en motsvarende Torx-størrelse (også kalt heksalobulære nøkler). Per 2018[oppdater] fantes det ingen ISO-standard for heksalobulære verktøy. Tabellen nedenfor er angitt av Acument, designeren av Torx:
| ISO 262-gjengestørrelser | Torxnøkler[6] | Torxpiper | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valg
R"5 |
2. valg
R'10 |
Pan hode | Flatt hode | Kontakt hodet | Socket-Knappen | Truss | Utvendig Torx |
| M2.5 | T8 | T8 | T8 | ||||
| M3 | T10 | T10 | T10 | T8 | E4 | ||
| M4 | T20 | T20 | T25 | T15 | T15 | E5 | |
| M5 | T25 | T25 | T27 | T25 | T20 | E6 | |
| M6 | T30 | T30 | T30 | T27 | T30 | E8 | |
| M8 | T40 | T40 | T45 | T40 | T40 | E10 | |
| M10 | T50 | T50 | T50 | T45 | T50 | E12 | |
| M12 | T55 | T55 | T55 | E14 | |||
| M16 | T70 | T60 | E20 | ||||
| M20 | T90 | E24 | |||||
| M24 | T100 | E32 | |||||
| M30 | E36 | ||||||
Da patentet på Torx gikk ut fant Acument opp et lignende system som heter Torx Plus. Det har fått lite anveldelse siden det bare er delvis kompatibelt med Torx. Per 2018[oppdater] fantes det heller ingen ISO-standard for Torx Plus-størrelser. Lignende som for Torx angir Acument størrelser for Torx Plus for ulike gjengetyper.
| ISO 262 størrelser | Torx Plus-nøkler og -piper[7] | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valg
R"5 |
2. valg
R'10 |
Panhode | Nedsenket | Sylinderhode | Sylinder-knappehode | Sopphode | Utvendig Torx |
| M2.5 | 8IP | 8IP | 8IP | 4EP | |||
| M3 | 10IP | 10IP | 10IP | 8IP | 5EP | ||
| M4 | 20IP | 15IP | 20IP | 15IP | 15IP | 7EP | |
| M5 | 25IP | 20IP | 27IP | 25IP | 20IP | 8EP | |
| M6 | 30IP | 27IP | 30IP | 27IP | 30IP | 10EP | |
| M8 | 45IP | 30IP | 45IP | 40IP | 40IP | 14EP | |
| M10 | 50IP | 50IP | 50IP | 45IP | 50IP | 16EP | |
| M12 | 55IP | 55IP | 55IP | 55IP | 55IP | 20EP | |
| M16 | 70IP | 60IP | 26EP | ||||
| M20 | 90IP | 32EP | |||||
| M24 | 100IP | 40EP | |||||
| M30 | |||||||
Dersom man tar utgangspunkt i bare 1. valgene for ISO-gjengestørrelser får man følgende liste over alle sekskantnøkler og Torx-nøkler man kan komme ut for til standard bruk:[8]
| Sekskantnøkkel | Torx | Torx Plus | Sekskantet fastnøkkel | Utvendig Torx | Utvendig Torx Plus |
|---|---|---|---|---|---|
| 2 mm | T8 | 8IP | 5 mm | E5 | 4EP |
| 2.5 mm | T15 | 15IP | 7 mm | E8 | 7EP |
| 3 mm | T20 | 20IP | 10 mm | E12 | 10EP |
| 3.5 mm | T25 | 27IP | 16 mm | E20 | 16EP |
| 4 mm | T27 | 30IP | 24 mm | E32 | 26EP |
| 5 mm | T30 | 45IP | 36 mm | 40EP | |
| 6 mm | T45 | 50IP | |||
| 8 mm | T50 | 60IP | |||
| 10 mm | T60 | 70IP | |||
| 14 mm | T70 | 100IP | |||
| 19 mm | T100 |
ISO 1307 plastslange-størrelser[rediger | rediger kilde]
Se også:
- ISO 6708 Nominell diameter (for hageslange-størrelser)
ISO 1307:2006 "Gummi- og plastslanger - Slangedimensjoner, minste og største innvendig diameter og toleranser for kappede lengder" angir nominell diameter for fire forskjellige typer plastslanger, inkludert "Type C" som typisk brukes til hageslanger. Hver nominelle diameter angir forskjellige minimum- og maksimumverdier av indre diameter (ID). De nominelle størrelsene er en Renard-rekke.
| Nominell størrelse,
indre diameter (ID), mm |
Type C
Ikke-mandrel-konstruksjon | |
|---|---|---|
| min | maks | |
| 3.2 | Ikke anvendbar | Ikke anvendbar |
| 4 | 3.4 | 4.6 |
| 5 | 4.2 | 5.4 |
| 6.3 | 5.6 | 7.2 |
| 8 | 7.2 | 8.8 |
| 10 | 8.7 | 10.3 |
| 12.5 | 11.9 | 13.5 |
| 16 | 15.1 | 16.7 |
| 19 | 18.3 | 19.9 |
| 20 | 19.3 | 20.9 |
| 25 | 24.2 | 26.6 |
| 31.5 | 30.2 | 33.4 |
| 38 | 36.5 | 39.7 |
ISO 6708 Nominell diameter[rediger | rediger kilde]
Nominell diameter, forkortet DN (fransk: diamètre nominell, tysk: Durchmesser nach Norm), er en betegnelse spesifisert i ISO 6708 for å spesifisere diameter på metriske rørstørrelser og komponenter, og er den metriske motparten av den amerikanske Nominal Pipe Size.[9] Det er en av flere ISO-spesifikasjoner som formaliserer foretrukne tall, og er omtalt i en rekke andre internasjonale standarder inkludert ISO 7598 og EN 10255. Den komplette mengden av DN-verdier som er tillatte i standarden er som følger:
| DN-betegnelse | DN-betegnelse | DN-betegnelse |
|---|---|---|
| DN 10 | DN 250 | DN 1 500 |
| DN 15 | DN 300 | DN 1 600 |
| DN 20 | DN 350 | DN 1 800 |
| DN 25 | DN 400 | DN 2 000 |
| DN 32 | DN 450 | DN 2 200 |
| DN 40 | DN 500 | DN 2 400 |
| DN 50 | DN 600 | DN 2 600 |
| DN 60 | DN 700 | DN 2 800 |
| DN 65 | DN 800 | DN 3000 |
| DN 80 | DN 900 | DN 3200 |
| DN 100 | DN 1 000 | DN 3 400 |
| DN 125 | DN 1 100 | DN 3 600 |
| DN 150 | DN 1 200 | DN 3 800 |
| DN 200 | DN 1 400 | DN 4 000 |
Tallet som følger etter DN er en nominell verdi som omtrentlig tilsvarer antall millimeter av en sirkulær egenskap på koblingspunktet til røret, montasjen, koblingen, eller lignende men avviker ofte fra det faktiske målet med en merkbar størrelse.
Dersom DN-verdien er knyttet til den interne innvendige diameteren av egenskapen skal størrelsen representeres med DN/ID (for "innvendig diameter"), og dersom DN-verdien er knyttet til den ytre diameteren skal den representes med DN/OD (for "utvendig diameter").
Forholdet mellom rørstørrelsene i DN og Nominal Pipe Size (NPS) er angitt i tabellen under. Merk at den faktiske innvendige diameteren varierer avhengig av rørveggens tykkelse.[10]
| DN-navn | Faktisk
ytterdiameter (OD) |
NPS-navn[11] |
|---|---|---|
| (dimensjonsløst) | (mm) | (dimensjonsløst) |
| DN 10 | 17.2 | 3⁄8 |
| DN 15 | 21.3 | 1⁄2 |
| DN 20 | 26.9 | 3⁄4 |
| DN 25 | 33.7 | 1 |
| DN 32 | 42.4 | 1+1⁄4 |
| DN 40 | 48.3 | 1+1⁄2 |
| DN 50 | 60.3 | 2 |
| DN 65 | 76.1 | 2+1⁄2 |
| DN 80 | 88.9 | 3 |
| DN 100 | 114.3 | 4 |
| DN 125 | 139.7 | - |
| DN 150 | 168.3 | 6 |
| DN 200 | 219.1 | 8 |
| DN 250 | 273 | 10 |
| DN 300 | 323.9 | 12 |
| DN 350 | 355.6 | 14 |
| DN 400 | 406.4 | 16 |
| DN 450 | 457 | 18 |
| DN 500 | 508 | 20 |
| DN 600 | 610 | 24 |
| DN 700 | 711 | 28 |
| DN 750 | 762 | 32 |
| DN 800 | 813 | 34 |
| DN 900 | 914 | 36 |
| DN 1 000 | 1016 | 40 |
| DN 1 200 | 1220 | 48 |
Se også[rediger | rediger kilde]
- Omvendt logistikk, håndtering og frakt av varer etter at de er brukt for å hente ut mer verdi eller sikre god avfallshåndtering
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Application of Directives 75/106/EEC and 76/211/EEC concerning the marking and quantity control of e-marked prepackages» (PDF). Besøkt 17. oktober 2017.
- ^ Cherry, Rona. «Liquor Industry Converts to Metric System» (engelsk). Besøkt 29. november 2018.
- ^ «Another Brick in the Wall».
- ^ Kverneland, Knut O. Metric Standards for Worldwide Manufacturing. Amer Society of Mechanical Engineers. ISBN 978-0791800416.
- ^ «Go Metric USA - Table 2 Fastener Sizes». web.archive.org. 18. oktober 2017. Archived from the original on 18. oktober 2017. Besøkt 29. desember 2022.
- ^ «Torx Drive System» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. september 2022. Besøkt 29. desember 2022.
- ^ «Torx Plus Drive System» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. juli 2017. Besøkt 29. desember 2022.
- ^ «Torx Drive System» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. september 2022. Besøkt 29. desember 2022.
- ^ «ISO 6708:1995: Pipework components -- Definition and selection of DN (nominal size)». Besøkt 13. oktober 2017.
- ^ «Tube Sizes - ISO» (PDF). Besøkt 13. oktober 2017.
- ^ «ISO 17292:2004, Metal ball valves for petroleum, petrochemical and allied industries». Besøkt 16. oktober 2017.