Praktiske tall
Et praktisk tall er et tall som i flere situasjoner kan vise seg praktisk å bruke for mennesker ved telling og måling, og er relatert til foretrukne tall (som er standardanbefalinger brukt for å velge produktdimensjoner).
De praktiske tallene i denne artikkelen ble utformet i USA i forbindelse med forsøket på innføringen av det de metriske systemet i USA i 1970-årene. De kan dermed muligens sees på som anbefalinger for å velge produktdimensjoner i en overgangsfase til det metriske systemet,[trenger referanse] men kan også ha andre bruksområder.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1970-årene definerte amerikanske National Bureau of Standards (NBS), i dag kjent som National Institute of Standards and Technology (NIST), en mengde med praktiske tall som en del av utviklingen av prosedyrer i forbindelse med forsøket på innføringen av det metriske systemet i USA.
Et av NBS sine tekniske dokument beskrev et system med hendige metriske verdier i form av en bakvendt variant av 1-2-5 serien. Med andre ord beskrev dokumentet at man burde foretrekke tall som er multipler av 5, 2 og 1 (samt 10). Unntak ble gitt for lineære dimensjoner over 100 mm (ettersom tall for slike mål blir definert av andre regler). En tabell over denne 5, 2, 1-serien kan nedenfor i avsnittet "Oversikt over praktiske tall mellom 10 og 100".
Det tekniske dokumentet til NBS sier også at heltall i utgangspunktet er mer praktiske enn uttrykk som inneholder desimaler. Videre anbefales det å bruke verdier som korresponderer med stegene på måleinstrumentene man har for hånd, slik at man slipper å interpolere målinger. For eksempel vil man met et målebånd gradert i intervaller på 5 ha enklere for å måle og verifisere verdier som er multipler av 5. Der hvor det kreves at man deler tall i to eller flere like store deler er det også en fordel å bruke høyt delbare tall.
Oversikt over praktiske tall mellom 10 og 100[rediger | rediger kilde]
1. valg
n × 50 |
2. valg
n × 20 |
3. valg
n × 10 |
4. valg
n × 5 |
5. valg
n × 2 |
6. valg
n × 1 |
---|---|---|---|---|---|
10 | |||||
11 | |||||
12 | |||||
13 | |||||
14 | |||||
15 | |||||
16 | |||||
17 | |||||
18 | |||||
19 | |||||
20 | |||||
21 | |||||
22 | |||||
23 | |||||
24 | |||||
25* | |||||
26 | |||||
27 | |||||
28 | |||||
29 | |||||
30 | |||||
31 | |||||
32 | |||||
33 | |||||
34 | |||||
35 | |||||
36 | |||||
37 | |||||
38 | |||||
39 | |||||
40 | |||||
41 | |||||
42 | |||||
43 | |||||
44 | |||||
45 | |||||
46 | |||||
47 | |||||
48 | |||||
49 | |||||
50 | |||||
51 | |||||
52 | |||||
53 | |||||
54 | |||||
55 | |||||
56 | |||||
57 | |||||
58 | |||||
59 | |||||
60 | |||||
61 | |||||
62 | |||||
63 | |||||
64 | |||||
65 | |||||
66 | |||||
67 | |||||
68 | |||||
69 | |||||
70 | |||||
71 | |||||
72 | |||||
73 | |||||
74 | |||||
75* | |||||
76 | |||||
77 | |||||
78 | |||||
79 | |||||
80 | |||||
81 | |||||
82 | |||||
83 | |||||
84 | |||||
85 | |||||
86 | |||||
87 | |||||
88 | |||||
89 | |||||
90 | |||||
91 | |||||
92 | |||||
93 | |||||
94 | |||||
95 | |||||
96 | |||||
97 | |||||
98 | |||||
99 | |||||
100 |
Merknader:
- Tall vises bare en gang og da i kolonnen med høyest gjeldende preferanse. For eksempel vil tallet 20 forekomme som 3., 4., 5. og 6.-preferanse i tillegg til 2.-preferanse.
- I noen sammenhenger kan 25 og 75 bli 2.-preferanser i stedet for 4.-preferanser.
Det tekniske dokumentet sier også at det i praktiske anvendelse [når man skal gå over til det metriske systemet] er ønskelig å ta utgangspunkt i mest mulig foretrukne metriske tall, og at man deretter gradvis kan velge å tilpasse til mindre foretrukne tall inntil man til slutt ender på en praktisk metrisk verdi.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Foretrukket tall
- Foretrukne metriske størrelser
- Idoneale tall
- 1-2-5 serien
- E-seriene av foretrukne tall (E3, E6, E12, E24, E48, E96 og E192), brukt for design av elektroniske komponenter, som for eksempel valg av motstandsverdier, kondensatorer og spoler