Bokstaveringsalfabet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Fonetisk alfabet)
Hopp til navigering Hopp til søk

Bokstaveringsalfabet, av og til misvisende omtalt som fonetisk alfabet, finnes i mange språkutgaver. Det har historisk eksistert mange ulike nasjonale bokstaveringsalfabeter, gjerne med utspring i å forhindre misforståelser over telefon og radiosamband: Støy og dårlig lydkvalitet kan gjøre det vanskelig å stave én og én bokstav på en tydelig måte. Noen bokstaveringsalfabeter er så innarbeidet at de også brukes til daglig, for eksempel på bingo.

Etter flere års arbeide med å utarbeide et internasjonalt bokstaveringsalfabet som fungerte for mennesker med ulike morsmål, standardiserte i 1956 den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) et internasjonalt alfabet i den form det fremstår i dag. Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) fulgte opp med et praktisk talt likt alfabet i 1959, og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fulgte opp i 1965. Alfabetet fikk deretter militær anvendelse, og refereres ofte til som «NATOs fonetiske alfabet». Ordet fonetisk ble tatt i bruk for å skille det fra systemer basert på flagg eller morse, men systemet har ingenting med fonetikk å gjøre. De enkelte små forskjeller som finnes mellom anbefalingene, fremgår av tabellen under.

Alfabet og uttale[rediger | rediger kilde]

Bokstav Ord Uttale (engelsk)
A Alfa (ICAO, ITU, FAA)
Alpha (ANSI)
ALFA
B Bravo BRAVO
C Charlie CHARLI
eller SHARLI (ICAO, ITU)
D Delta DELLTA
E Echo EKKO
F Foxtrot FOKSTROT
G Golf GOLF
H Hotel HOTELL (ICAO)
HOTELL (ITU, FAA)
I India INDIA
J Juliett (ICAO, ITU, FAA)
Juliet (ANSI)
JULIETT
K Kilo KILO
L Lima LIMA
M Mike MAIK
N November NOVEMBER
O Oscar OSS-CAH
P Papa PAPA
Q Quebec KEH-BECK
R Romeo ROMEO
S Sierra SIÈRA (ICAO, ITU)
SIÈRA
T Tango TANGO
U Uniform YOU NEE FORM
or OO NEE FORM (ICAO, ITU)
V Victor VIKTOR
W Whiskey WISKI
X X-ray EKS REY (ICAO, ITU)
EKKS REI (FAA)
Y Yankee JANKI
Z Zulu SULU
0 Zero (ICAO, FAA)
Nadazero (ITU)
ZERO (ICAO, FAA)
NAH-DAH-ZAY-ROH (ITU)
1 One (ICAO, FAA)
Unaone (ITU)
WUN (ICAO, FAA)
OO-NAH-WUN (ITU)
2 Two (ICAO, FAA)
Bissotwo (ITU)
TU (ICAO, FAA)
BEES-SOH-TOO (ITU)
3 Three (ICAO, FAA)
Terrathree (ITU)
TREE (ICAO, FAA)
TAY-RAH-TREE (ITU)
4 Four (ICAO, FAA)
Kartefour (ITU)
FOW-ER (ICAO, FAA)
KAR-TAY-FOWER (ITU)
5 Five (ICAO, FAA)
Pantafive (ITU)
FAIV (ICAO, FAA)
PAN-TAH-FIVE (ITU)
6 Six (ICAO, FAA)
Soxisix (ITU)
SIX (ICAO, FAA)
SOK-SEE-SIX (ITU)
7 Seven (ICAO, FAA)
Setteseven (ITU)
SEVEN (ICAO, FAA)
SAY-TAY-SEVEN (ITU)
8 Eight (ICAO, FAA)
Oktoeight (ITU)
EIT (ICAO, FAA)
OK-TOH-AIT (ITU)
9 Niner (ICAO, FAA)
Novenine (ITU)
NINER (ICAO, FAA)
NO-VAY-NINER (ITU)

Norske bokstaver[rediger | rediger kilde]

Bokstav Sivilt Militært
Æ Ægir Ærlig
Ø Ørnulf Østen
Å Ågot Åse

Det norske bokstaveringsalfabetet[rediger | rediger kilde]

Før standardiseringen av det internasjonale alfabetet, ble det brukt egne nasjonale alfabeter unike for hvert land. Disse ble gjerne bygget opp rundt mye brukte personnavn. Televerket publisterte det norske alfabetet i telefonkatalogen for bruk for bokstavering av vanskelige ord i telefonen.[1] Som eksempel på bruk benyttet de den tsjekkiske byen Brno.

Bokstav Ord
A Anna
B Bernhard
C Caesar
D David
E Edith
F Fredrik
G Gustav
H Henry
I Ivar
J Jonathan
K Karin
L Ludvig
M Martin
N Nils
O Olivia
P Petter
Q Quintus
R Rikard
S Sigrid
T Teodor
U Ulrik
V Enkelt-V
W Dobbelt-V
X Xerxes
Y Yngling
Z Zakarias
Æ Ærlig
Ø Østen
Å Åse

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Phonetic Alphabets FAQ fra rec.radio.amateur.misc: Telefonkatalogen for Oslo 1965