Bingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bingospill

Bingo er et sjansespill der tilfeldige sifre trekkes, og spillerne deretter markerer de aktuelle sifrene på ferdigtrykkede ruteskjemaer med tall inni. Disse skjemaene kalles vanligvis for brett eller bong. Spilleren som først får fylt ut et forhåndsavtalt mønster på brettet, roper ut «Bingo!» for å signalisere at hun eller han har vunnet. Det er flere måter å vinne på, men det vanligste er at man først skal få fylt ut alle sifrene i en rad, siden en diagonal linje og til slutt hele brettet.[1] Spillet er et lotto-aktig spill, basert på tilfeldigheter ved trekning. Spillet har røtter tilbake til det italienske brettbaserte lottospillet Lo Giuoco del Lotto d'Italia fra 1500-tallet.[2][3] Den moderne formen for bingo oppsto i USA i 1930-årene og har siden spredd seg til store deler av verden. I Norge ble bingo særlig populært i 1960-årene og spilles i dag i egne bingohaller, i samfunnshus, på internett, på lokalradio eller som pengespill på fjernsyn.[3]

I Norge reguleres bingospill gjennom lotteriloven, og norske myndigheter skiller mellom såkalt foreningsbingo (arrangert av lokale lag og foreninger) og entreprenørbingo (spilles i bingohaller, på internett eller hos Norsk Tipping).[4] I lokale, ikke-profesjonelle spill er premiene gjerne gjenstander som håndarbeider, fruktkurver eller kaker. Innen entreprenørbingo er premiene vanligvis penger, og premiene varierer ut fra antall spillere, omsetning og pengeinnsats.

Om spillet[rediger | rediger kilde]

Spillet foregår ved at spillerne kjøper bingobrett. Deretter starter talltrekningen som enten foregår ved elektronisk trekning eller ved at en bingovert trekker baller med tall på. Det varierer hvor mange tall som er i spillet, men det vanlige er enten 75, 80 eller 90 tall.[1] Det mest vanlige i Norge er å spille såkalt variantbingo, der brettet har tre remser med et 5x5 rutenett. Rutenettet er forhåndsutfylt med vilkårlige tall, og spillerne merker av tallene etter hvert som de blir trukket. I første runde er det vanligvis om å gjøre å få fylt ut en vannrett, loddrett eller diagonal linje – altså fem sifre i rekke.

En bingohall i Stockholm.

Norske spillebrett har ofte også en tilleggslinje med bokstavene B (Birger), I (Inge), N (Nils), G (Gustav) og O (Olga) for å gjøre det lettere for spillerne å finne tallene etter hvert som de trekkes. I linjen markert B, finnes tallene 1–15, i I 16–30, N 31–45, G 46–60 og O 61–75.[1][5] Bingoverten trekker et tall, for eksempel 14 og leser tallet høyt: «B14» eller «Birger 14». Særlig har uttrykket «Olga 69» blitt et kjent begrep, og det finnes egne bingohaller som kaller seg seg «Olga 69».[6]

Bingo ble et populært spill i Norge i 1960-årene, og er i dag et vanlig spill hos lag og foreninger, på internett, tv eller i egne lokaler – kalt bingohaller.

Andre varianter[rediger | rediger kilde]

Et bingobrett fra USA.

Bilbingo er en variant av bingo som spilles i egen bil parkert på parkeringsplatser. I stedet for å rope «Bingo!», tuter vinneren med bilhornet. Bingopersonalet sjekker deretter vinnerens bong og kontrollerer sifrene.

Kubingo eller kuskitbingo[7] er en uformell og humoristisk variant av bingo. Det vanligste er at man har laget et rutenett på en plen eller et jorde. Spillerne får utdelt en rute eller siffer. Deretter slippes kuene ut på nettet, og den første ruten som en ku bæsjer på, vinner.[8]

Regulering i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er bingo regulert av lotteriloven og forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Lag og foreninger må godkjennes før de får lov til å hente inntekter fra bingo med omsetning over 200000 kroner. Organisasjoner og foreninger med et humanitært eller samfunnsnyttig formål kan få slik godkjenning – slikt som skolekorps, idrettslag, hjelpekorps og interesseorganisasjoner.[9]

Det norske lovverket deler bingo inn i to typer: entreprenørbingo og foreningsbingo.[4]

Entreprenørbingo[rediger | rediger kilde]

Lag og organisasjoner med lotteritillatelse kan søke om lov til bingospill med entreprenør. Dette innebærer at en profesjonell aktør som arrangerer bingoen på vegne av ett eller flere lag.[4]

Foreningsbingo[rediger | rediger kilde]

Bingo som arrangeres av lag og organisasjoner med godkjent lotteritillatelse. I foreningsbingo er det laget eller foreningen selv som står for alt det praktiske rundt avviklingen av spillet. Foreningen må selv rapportere regnskapet inn til Lotteritilsynet etter spillet. Lovverket deler foreningsbingo inn i tre typer:[4]

  • Foreningsbingo med omsetning inntil 700 000 kroner per organisasjon. Her er det krav om full regnskapsrapportering.
  • Foreningsbingo med omsetning inntil 250 000 kroner per organisasjon. Her må organisasjonen sende inn forenklet regnskapsrapport.
  • Radiobingo og tv-bingo for stasjoner med konsesjon. Her er det ingen omsetningsgrense, men det er lokalradioer og lokal-tv-kanaler med konsesjon som kan arrangere bingo i lokalradio og lokal-tv.

Overført betydning[rediger | rediger kilde]

Ordet bingo stammer fra engelsk, men opphavet er ukjent.[10] Ordet bingo brukes også i overført betydning i dagligtale – for eksempel som et uttrykk for at noe er helt vilkårlig eller høyst usikkert: «ren bingo».[11][12] Ordet kan også brukes som et uttrykk for en fulltreffer eller når noen svarer presist eller korrekt på et spørsmål – et uttrykk som særlig ble kjent av karakteren Benny Fransen i Olsenbanden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Bingobrettet – Stor bingoguide». Norske Bingoer (engelsk). Besøkt 28. desember 2018. 
  2. ^ «Bingons historia – det första lotteriet med pengar». lastoffer.net (svensk). Lastoffer Network. Besøkt 28. desember 2018. 
  3. ^ a b «bingo». Store norske leksikon (norsk). 28. juli 2018. Besøkt 28. desember 2018. 
  4. ^ a b c d «Bingo». Lotteri- og stiftelsestilsynet. Besøkt 28. desember 2018. 
  5. ^ «Hvordan spilles Bingo - Bingo Tips». Arkivert fra originalen 29. desember 2018. Besøkt 28. desember 2018. 
  6. ^ Cook, Tekst: Thomas (8. februar 2013). «Salongens oppstandelse». NATT&DAG. Besøkt 28. desember 2018. 
  7. ^ Berger, Mark S. (3. august 2002). «- Kuskitbingo stinker». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 28. desember 2018. 
  8. ^ Bolme, Elinor (30. juni 2016). «Nytt av året: KUBINGO». Todalen.no (norsk). Besøkt 28. desember 2018. 
  9. ^ «Hvem kan ha lotteri og bingo». Lotteri- og stiftelsestilsynet. Besøkt 28. desember 2018. 
  10. ^ «Bingo i Bokmålsordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 28. desember 2018. 
  11. ^ «– Valg av aksjefond er ren bingo». www.abcnyheter.no (norsk). 14. april 2010. Besøkt 28. desember 2018. 
  12. ^ NRK (10. august 2013). «Hareide: – Bingo å stemme Høyre». NRK. Besøkt 28. desember 2018.