Ferdinand aus der Fünten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ferdinand aus der Fünten
GemmekerAusDerFunten (cropped).jpg
Født17. desember 1909
Mülheim an der RuhrRediger på Wikidata
Død19. april 1989 (79 år)
DuisburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KonsentrasjonsleirvaktRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SchutzstaffelRediger på Wikidata

Ferdinand Hugo aus der Fünten (født 17. desember 1909 i Mülheim an der Ruhr i Tyskland, død 19. april 1989 i Duisburg) var en tysk SS-offiser som var sjef for Sicherheitsdienst (SD) i det tysk-okkuperte Amsterdam under andre verdenskrig. Han var blant annet medansvarlig for deportasjonen av 100 000 nederlandske jøder til en sannsynlig død i de tyske utryddelsesleirene.

Fünten ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser av en nederlandsk domstol. Straffen ble omgjort til livstid i fengsel. Vest-tyske myndigheter forsøkte noen år senere å få ham løslatt på humanitært grunnlag, men ble avvist. Han ble først løslatt i 1989, like før han døde.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fünten trådte inn i nazipartiet (NSDAP) i 1932. Han var en tid administrator ved Sicherheitsdienst i Köln.

I mai 1940 ble Nederland okkupert, og Fünten ble året derpå sjef for Rikssentralen for jødisk utvandring i Amsterdam. Han var samtidig sjef for Sicherheitspolizei og Sicherheitsdienst i Haag og medansvarig for deportasjonen av nederlandske jøder, som regel via Durchgangslager Westerbork øst i Nederland, til blant annet Auschwitz.

Blant de deportasjoner han forordnet var det også syke eller sinnlidende jøder fra Amsterdam og Apeldoorn. Jøder i blandingsekteskap truet han med deportasjon for å tvinge dem til å gå med på sterilisering.

Han hadde graden Hauptsturmführer i SS (1941).

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Fünten ble arrestert for krigsforbrytelser av nederlenderne etter tyskernes kapitulasjon i 1945. Han ble stilt for retten og dømt til døden i 1948, men fikk dommen senere omgjort til livsvarig fengsel. I motsetning til de aller fleste tyske krigsforbryterne som sonet livstidsdommer, måtte Fünten se langt etter en tidlig løslatelse. En sterk offentlig opinion og en noenlunde fast politisk vilje sørget for det. Vesttyske myndigheters gjentatte forsøk siden begynnelsen av 1970-årene på å få løslatt Fünten på humanitært grunnlag, ble derfor også avvist.

Først mot slutten av 1980-tallet skjedde det en holdningsendring i forhold til hans fortsatte fangetilværelse, og etter vedtak i den nederlandske nasjonalsamlingen ble Fünten løslatt fra Breda-fengselet 27. januar 1989, sammen med den tyske medfangen Franz Fischer. Den sterkt svekkede Fünten forlot fengselet i en ambulanse, og ble umiddelbart transportert hjem til Tyskland, hvor han døde mindre enn tre måneder senere.

Etter Rudolf Hess' død i 1987 hadde han og Franz Fischer vært de eneste tyske krigsforbryterne som hadde sittet i fangenskap helt siden andre verdenskrig.