Feltutbygging av småhus
Feltutbygging av småhus (engelsk: tract housing) er en type boligutvikling der flere tilsvarende typehus (småhus) masseproduseres på et område (boligfelt) som er delt inn i mindre tomter. Feltutbygging av småhus foregår som regel i nordamerikanske forstadsutbygginger, som ble modellert etter «Levittown»-konseptet, og omfatter noen ganger store områder på dusinvis av kvadratkilometer.[1][2]
Design[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Feltutbygging av småhus kom i 1940-årene da etterspørselen etter billige boliger skjøt i været. Stordriftsfordeler gjorde at et stort antall identiske hus kunne bygges raskere og billigere for å møte den økende etterspørselen. Boligfeltutviklere ville kjøpe et dusin eller flere til tilstøtende tomter og utføre bygningskonstruksjonen som en samlebåndsprosess.[3]
Feltutbygging av småhus bruker få arkitektoniske design, og lønnskostnadene reduseres ettersom arbeidere kun trenger å lære ferdighetene og bevegelsene til å konstruere bare disse enkelte designene i stedet for å gjenta læringskurven. I tillegg, da alle husene i utbyggingen skal bygges samtidig, kan kostnadene ved innkjøp og transport av byggevarer reduseres som følge av skalafordeler. Komponenter som takstoler, rørleggerarbeid og trappesystemer blir ofte prefabrikkert i fabrikker og installert på stedet. Dette gjør at utbyggere kan tilby lavere priser, noe som igjen kan gjøre hus rimelige for en større andel av befolkningen. Tidlige feltutbygginger av småhus var ofte identiske, men mange feltutbygginger siden slutten av 1900-tallet har flere design og andre variasjoner i fotavtrykk, takform og materialer, sammen med alternativer som garasjebukter, for et mer mangfoldig utseende.[3]
Forsteder[rediger | rediger kilde]
Konseptet med feltutbygging av småhus blir av og til hånet i nordamerikansk populærkultur som grunnlaget for forsteder; bemerkelsesverdige eksempler er sangene «Little Boxes» av Malvina Reynolds, «Suburbia» av Pet Shop Boys og «Subdivisions» av Rush. Det blir også ofte kritisert av byplanleggere og arkitekter, da konstruksjonen har en tendens til å overse nødvendige elementer av vellykket samfunnsbygging, og i stedet skaper et homogent boligområde med ingen lokal sysselsetting, handel, tjenester eller attraksjoner innen nær pendlingsavstand. Dette fører til stor avhengighet av bilreiser, ettersom innbyggerne ikke er i stand til å møte noen av disse behovene lokalt.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kershner 2012.
- ^ Cray 2002.
- ^ a b Custer 1988.
- ^ White 2016.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kershner, Kate (2. mai 2012). «Why do cookie-cutter neighborhoods exist?». HowStuffWorks (engelsk). Besøkt 23. mars 2017.
- Cray, Dan (13. mars 2002). «15 Milestones That Changed Housing». This Old House (engelsk). Besøkt 23. mars 2017.
- Custer, Jack (august 1988). Orange Coast Magazine: Customizing your tract home (engelsk). Emmis Communications. s. 160.
- White, Shelley (15. april 2016). «Why commuting costs can make the ’burbs more expensive than living downtown». The Globe and Mail (engelsk). Besøkt 10. april 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tract housing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
