Felix von Wimpffen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Felix von Wimpffen
Felix de Wimpffen.jpeg
Født5. november 1744
Zweibrücken
Død23. februar 1814 (69 år)
Bayeux
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Utmerkelser Ridder av den kongelige og militære Sankt Ludvigsorden

Freiherr Felix von Wimpffen-Berneburg (født 5. november 1744 i Zweibrücken; død 23. februar 1814 i Bayeux) var en fransk revolusjonsgeneral.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Wimpffen ble tidlig fenrik i Regiment Zweibrücken - som stod i fransk tjeneste. Han ble så kaptein i Regiment Lamark.

I 1769 hadde han befalet for et frikorps i Korsika som kjempet mot Pascal Paoli. Han ble så oberstløytnant og kommanderte Regiment Bouillon, og med dette utmerket han seg i 1782 ved beleiringen av Gibraltar. Etter freden trakk han seg tilbake til et gods i Normandie.

Fra dette området ble han i 1789 deputert for adelen til riksstendenes forsamling, og der sluttet han seg som en av de første til tredjestanden og forfattet protesten mot flertallet av adelen som ønsket å forbi atskilt fra tredjestanden. Dette skritt førte ham inn i de revolusjonæres rekker. Men han forble moderat, og gikk inn for at landet skulle ha et demokratisk monarki. Han var medlem av komiteen for det militære og for pensjonene, og var med på å offentliggjøre den røde bok, men han motsatte seg den fullstendige avskaffelse av adelen, selv om han stemte for opphevelsen av deres privilegier.

I 1792 gikk Wimpffen atter inn i hæren, som general, og forsvarte i september samme år Thionville mot Preussen. Etter beleiringens opphevelse ble han kalt til krigsministeriet, men avslo og fikk i stedet påta seg i stedet kommandoen over kystarmeen ved Cherbourg.

Etter girondistenes fall den 31. mai 1793 erklærte han seg imot nasjonalkonventet, arresterte dets deputerte i Caen og kalte de nordlige départements til våpen. Han hadde liten fremgang, ble slått ved Vernon og flyktet til England.

I 1799 vendte han tilbake og fikk av Napoléon Bonaparte en stilling som divisjonsgeneral. Senere fikk kan stilling ved det keiserlige stutteri, som han beholdt i til sin død i 1814 i en alder av 69 år.

Han var gift med Therese (neé Bayeule de St. Germain).

Han forfattet blant annet verket Manuel de Xépholius (Paris 1788).

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wimpffen 2. I: Meyers Konversations-Lexikon, 4. Auflage, 1885-92, 16. Bd., S. 659f. (online)
  • Alfred Börckel (1913). Mainz als Festung und Garnison von der Römerzeit bis zur Gegenwart. Verlag von J. Diemer, Mainz.