Fanny Brice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fanny Brice
Fannybricebain.jpg
Fanny Brice rundt 1911.
Født Fania Borach
29. oktober 1891
New York
Død 29. mai 1951 (59 år)
Hollywood
Gravlagt Westwood Village Memorial Park Cemetery
Ektefelle Frank White (1910–1913) «Mal:Start-date–end+1: (1914)»"Ekteskap: Frank White to Fanny Brice" Location:Mal:Placename/adr (linkback://no.wikipedia.org/wiki/Fanny_Brice)
Nicky Arnstein (1919–1927) «Mal:Start-date–end+1: (1928)»"Ekteskap: Nicky Arnstein to Fanny Brice" Location:Mal:Placename/adr (linkback://no.wikipedia.org/wiki/Fanny_Brice)
Billy Rose (1929–1938) «Mal:Start-date–end+1: (1939)»"Ekteskap: Billy Rose to Fanny Brice" Location:Mal:Placename/adr (linkback://no.wikipedia.org/wiki/Fanny_Brice)
Barn Frances (1919–1992)
William (1921–2008)
Yrke Musiker, sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller, modell
Nasjonalitet USA
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Fanny Brice (født som Fania Borach 29. oktober 1891 i New York City, New York, død 29. mai 1951 i Hollywood, California) var en amerikansk modell, sangerinne og skuespiller.

Allerede som tenåring hun begynte å opptre med show i Brooklyn. Hun dukket opp i forskjellige shows, først som en ballerina, deretter som sanger. Hun ble oppdaget av Florenz Ziegfeld, og fikk sitt store gjennombrudd i Follies-revyen i 1910. Hun spilte i alle revyene hans fram til 1923, med unntak av to. Hun lanserte mange kjente sanger, som for eksempel «My Man» og «Second Hand Rose».

Brice gjorde også noen få filmer, blant annet My Man (1928), Den store Ziegfeld (1936), En sang går verden rundt (1938) og Ziegfeld Follies (1946).

Livet hennes la grunnlaget for scenemusikalen Funny Girl (1964), og deretter filmen Funny Girl (1968), begge med Barbra Streisand i hovedrollen som Brice. Filmen fikk også en oppfølger, Funny Lady (1975).

Brice var gift med frisøren Frank White (1910-1913), forretningsmannen Julius «Nicky» Arnstein (1919-1927) og låtskriveren Billy Rose (1929-1938).

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]