Falketind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Falketind
Falketind
Falketind i vinterdrakt, sett fra øst.
Andre navn: Koldedalstinden
Høyde: 2 067 moh.[1]
Primærfaktor: 175 meter
Sekundærfaktor: 1,8 [a] km
Kommune(r): Årdal
Område: Jotunheimen
Førstebestigning: 12. juli 1820 (Christian Peder Bianco Boeck, Baltazar Mathias Keilhau, Ole Urdi)
Kartblad: Kart Tyin 1517 I

Falketind[2] er et fjell sørvest i Jotunheimen. Det har en høyde på 2 067meter over havet.[1]

Fjellet ble første gang besteget av Christian Peder Bianco Boeck, Baltazar Mathias Keilhau, og Ole Urdi i 1820. Det var det første fjellet av «alpin karakter» som ble besteget i Norge. De tre gikk via Snøggeken (Falkbreen) og nordryggen. Den gang het tinden Koldedalstinden, men Aasmund Olavsson Vinje ga fjellet navnet Falketind over femti år senere. I etterkant er ekspedisjonen som startet i Øystre Slidre blitt sett på som «Jotunheimens oppdagelse».

Koldedalstinden er i dag navnet på et annet fjell på motsatt side av Koldedalen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mot Stølsnostinden

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 31. desember 2015. 
  2. ^ «Falketind». Faktaark. Kartverket. Besøkt 11. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]