Feilmode-, effekt- og kritikalitetsanalyse
Feilmode, effekt- og kritikalitetsanalyse (engelsk: failure mode, effects, and criticality analysis, FMECA) er en metodikk for å kartlegge hvilke måter et utstyr, en prosess eller lignende kan feile på, hvilken effekt det har lokalt og globalt samt kritikaliteten av denne feilen. Kritikalitet er her definert som en kombinasjon av konsekvens og hyppighet.[1][2]
Som et designverktøy kan FMECA anses som nødvendig, men utilstrekkelig for et sikkert design. Hovedinnvendingen er at metoden forutsetter et perfekt vedlikeholdssystem der alle feil blir funnet og reparert umiddelbart etter at de har skjedd, og at en derfor bare kan få en feil om gangen. Det er ikke tilfellet i praktisk anvendelser.[3][4]
FMECA kan sees på som en variant av feilmode- og effektanalyse (FMEA) hvor det også sees på både kritikalitet for trygghet og drift.[trenger referanse] FMEA kan da sees på som første steg av en analyse som ikke er komplett før kritikaliteten har blitt vurdert, hvorpå man kan gjøre en nytte-kostnadsanalyse av de foreslåtte tiltakene.
Mange FMECA-metoder benytter risikoprioritetsnummer (RPN), men ikke alle.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. april 2014. Besøkt 18. april 2014.
- ^ http://www.weibull.com/hotwire/issue46/relbasics46.htm
- ^ Arne Kvitrud: Learning from dynamic positioning events, OMAE, Glasgow, 2019
- ^ Børge Rokseth, Ingrid Bouwer Utne, and Jan Erik Vinnem. "A systems approach to risk analysis of maritime operations." Proceedings of the Institution of Mechanical Engineers, Part O: Journal of Risk and Reliability 231.1 (2017): side 53-68.