Feilmode- og effektanalyse
Feilmode- og effektanalyse (FMEA) er en prosess hvor man vurderer så mange komponenter, sammenstillinger og delsystemer som mulig for å identifisere potensielle feilmoder[klargjør] i et system[klargjør] og deres årsaker og effekter. For hver komponent dokumenteres feilmodene og deres effekter på resten av systemet.[1] En FMEA-analyse kan være en kvalitativ analyse,[2] men kan gjøres kvantitativt dersom man bruker matematiske feilratemodeller[3] kombinert med en database over statistiske feilmoderater.
Det var en av de første svært strukturerte og systematiske teknikkene for feilanalyse, og ble utviklet av pålitelighetsingeniører på slutten av 1950-årene for å studere problemer som kan oppstå fra feil i militære systemer. En FMEA er ofte første steg i et pålitelighetsstudium av et system.
Det finnes noen forskjellige typer FMEA-analyser, for eksempel:
- Funksjonell
- Design
- Prosess
Noen ganger blir FMEA utvidet til FMECA (feilmode, effekt- og kritikalitetsanalyse) for å indikere at kritikalitetsanalyse også utføres.
FMEA er en induktiv analyse av enkelte feilpunkt (single points of failure), og en sentral oppgave innen pålitelighetsteknikk, sikkerhetsteknikk og kvalitetsteknikk.
En vellykket FMEA hjelper til med å identifisere potensielle feilmoder basert på erfaring med lignende produkter og prosesser, eller basert på vanlig fysikk i feillære. Det brukes mye i utvikling og produksjon i ulike faser av produktets livssyklus. «Effektanalyse» refererer til å studere konsekvensene av disse feilene på ulike systemnivåer.
Funksjonelle analyser er nødvendige som inngang for å bestemme korrekte feilmoder på alle systemnivå, både for funksjonell FMEA og for del-for-del (maskinvare) FMEA. FMEA brukes til å strukturere risikoreduksjon basert enten ved redusere alvorligheten av feilmode eller effekt, eller redusere sannsynligheten for feil, eller begge deler.
FMEA er i prinsippet en fullstendig induktiv analyse, men sannsynligheten for feil kan kun estimeres eller reduseres ved å forstå feilmekanismen. Derfor kan FMEA kan også inneholde informasjon om årsaker til feil (deduktiv analyse) for å redusere muligheten for hendelser ved å eliminere identifiserte rotårsaker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «WCM repetisjon – Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold Jørn Vatn, Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU. Oktober 2017» (PDF).
- ^ Rausand, Marvin; Høyland, Arnljot. System Reliability Theory: Models, Statistical Methods, and Applications (2nd utg.). Wiley.
- ^ Tay K. M. «On the use of fuzzy inference techniques in assessment models: part II: industrial applications».