Hopp til innhold

Livssyklusanalyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Livssyklusanalyse eller livsløpsvurdering er en metode for å skape et helhetsbilde av hvor stor den totale miljøpåvirkningen er under et produkts livssyklus fra råvareutvinning, via produksjonsprosesser og bruk til avfallshåndtering, inklusive all transport og all energibruk i mellomleddene.

Alle produkter forårsaker en eller annen slags form for miljøpåvirkning gjennom sin livssyklus, være seg fra uttak av naturressurser, gjennom design, produksjon, logistikk, markedsføring, distribusjon, salg, bruk eller i avhendingsfasen. Gjennom å undersøke hvilke steg i produksjonskjeden hvor miljøpåvirkningen er størst, kan bedrifter rette sine anstrengelser for å bedre miljøet i riktig retning og skape et effektiv miljøsystem. Livssyklusanalyser kan utføres på alle menneskelige aktiviteter og produkter som mat, emballasje, elektronikk, brensel, transport og lignende.

Det finnes også støtte og metoder for å anvende resultatene av livssyklusanalyser ved eksempelvis produktutvikling og markedsføring. Det finnes ulike standarder for hvordan en livssyklusanalyse kan gjennomføres, eksempelvis ISO 14040. I dag gjør stadig flere bedrifter, institusjoner og organisasjoner livssyklusanalyse som en del av sitt miljøarbeid. Gjennom økt etterspørsel etter miljøinformasjon, forsterkes miljølovgivningen innenfor EU og det er en økende tendens mot at globale bedrifter tar økt ansvar. De nordiske landene var særlig på 1990-tallet ledende i å gjøre livssyklusanalyser og utvikle metoden. De var også sterkt medvirkende og drivende ved utviklingen av de internasjonale LCA-standardene. Siden begynnelsen av 2000-tallet har resten av verden, først med Europa og siden Asia, fulgt med i denne metodeutviklingen, med raskt utvikling av industrielle, bedriftmessige og samfunnsmessige endringer.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]