FLK «Thorshøvdi»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
FLK «Thorshøvdi»
Thorshøvdi whaling factory ship (TELE IBM 2012 39034).jpg
Thorshøvdi ved Akers Mekaniske Verksted, ukjent år
Generell info
Andre navn1967–1969: Drillship
1969–1970: Star I
1970: Drillship
1970–1972: Sonda I
1972–1985: J.W. Bates
Skipstype1948–1967: Flytende hvalkokeri
1967–1985: Boreskip
Bygget1948 ved Burmeister & Wains Maskin- og Skipsbyggeri, København
FlaggstatNorge Sandefjord
RegisterDNV
Rederi Thor Dahl
StatusHugget 1985
Sjøsatt15. april 1948[1]
KallesignalLNMS
Tekniske data[a]
Lengde182,7 meter
Bredde23,6 meter
Dypgående10,6
Toppfart12,5
Ytelse7400 ihk[1]
Tonnasje18 361 brt[1]
Deplasement23 250 dvt

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

FLK «Thorshøvdi» var et flytende hvalkokeri tilhørende hvalfangstselskapet Odd i Sandefjord, et selskap kontrollert av AS Thor Dahl. «Thorshøvdi» ble bygget i Danmark og overlevert eierne 20. oktober 1948 som det siste hvalkokeriet som ble bygget for norsk hvalfangst.[2] I 1967 ble hun ombygget til boreskip, og 18 år senere sendt til Thailand for opphugging.

Hvalkokeri[rediger | rediger kilde]

«Thorshøvdi» (foran til venstre) i Sandefjord 1956 sammen med en rekke andre hvalkokerier

Med «Thorshøvdi» var den norske hvalfangstflåten ferdig gjenreist etter krigen,[3] der flere av de ti norske kokeriene var gått tapt. «Thorshøvdi» var erstatning for Odds kokeri «Solglimt», som i 1941 hadde blitt oppbragt av tyskerne under fangst i Antarktis og senere senket for å blokkere den franske havnen i Cherbourg.[1] Etter at gjenoppbyggingen av flåten var fullført med leveringen av «Thorshøvdi», fulgte en periode på ti år der norsk hvalfangst nådde sitt toppnivå. Norge sto for bortimot halvparten av fangsten i Antarktis, og 7 000 nordmenn var på fangst på norske og utenlandske fartøy.[4]

«Thorshøvdi» deltok i pelagisk fangst i Sørishavet fra sesongen 1948/49 til og med sesongen 1964/65, bare avbrutt av sesongen 1952/53.

I tillegg var hun på fangst utenfor Peru høsten 1951.[5] I løpet av fem uker ble det fanget med 14 hvalbåter, og resultatet ble 19 665 fat hvalolje.[6]

Avbruddet i sesongen 1952/53 skyldtes at hun lå til reparasjon etter å ha kollidert med det svenske emigrantskipet «Anne Salén» utenfor Pentland Firth natt til 13. august 1952.[7] På vei fra Skottland til Sandefjord i tankfart ble hun truffet midtskips av det svenske fartøyet, som var på vei til USA med 600 passasjerer fra OL i Helsingfors.[6] Det var tett tåke i området, og det brøt ut brann i de sammenfiltrede skipene. Brannene ble slukket og ingen personer ble skadet i sammenstøtet.[6] «Thorshøvdi» var i stand til å gå for egen maskin hjem til Sandefjord.[6] Det var imidlertid for sent å utruste en ekspedisjon til Antarktis da skipet var ferdig reparert, men «Thorshøvdi» ble allikevel sendt sørover til fangstfeltet for å forsyne flåten med bunkersolje og ta med hvalolje hjem.[8]

I 1963 søkte Thor Dahl om eksportlisens for salg av «Thorshøvdi» til Japan. Imidlertid ble den globale hvalkvoten stor nok til at søknaden ble trukket tilbake og kokeriet sendt på fangst i Antarktis i ytterligere to sesonger.[9]

Tekniske detaljer[rediger | rediger kilde]

«Thorshøvdi» ble overlevert fra verftet Burmeister & Wain i København 20. oktober 1948 – ett år forsinket og nesten for sent til å rekke fangstsesongen i Sørishavet.[1] Skipet var bygget over samme lest som «Kosmos III» og «Thorshavet»; det sistnevnte var også kontrollert av Thor Dahl gjennom hvalfangstselskapet Ørnen. Med sine 18 361 brt var hun på størrelse med Kosmos III og over 1000 brt større enn Thorshavet, som senere ble bygget på til samme størrelse som «søsterskipene».[8][1]

Boreskip[rediger | rediger kilde]

Høsten 1966 ble «Thorshøvdi» solgt til det nyetablerte selskapet Aker Drilling Co. i Akergruppen for 10 millioner kroner[10] og ombygget til boreskip ved Nylands mekaniske verksted. Ferdig ombygget ble hun i 1967 solgt til England og omdøpt «Drillship». Etter ombyggingen var tonnasjen 11 122 brt. I 1969 ble hun solgt eller utleid til Panama Offshore Inc. i Panama og døpt «Star I». Året etter var hun tilbake i England igjen under navnet «Drillship», men ble igjen solgt til Panama og omdøpt «Sonda I». Etter to år ble hun i 1972 omdøpt «J.W. Bates». I september 1985 ble hun hugget opp i Thailand.[11]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Bakka, s. 95
  2. ^ Tønnessen, s. 199
  3. ^ Tønnessen, s. 220
  4. ^ Bakka, s. 22
  5. ^ Bakka, s. 66
  6. ^ a b c d Bakka, s. 96
  7. ^ Tønnessen, s. 327
  8. ^ a b Bakka, s. 93
  9. ^ Tønnessen, s. 438–440
  10. ^ Tønnessen, s. 452
  11. ^ 1948 Thorshøvdi lardex.net

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr (1992). Hvalfangsten: Eventyret tar slutt. Larvik: Krohn Johansen Forlag. ISBN 8290528248. 
  • Joh. N. Tønnessen (1970). Den moderne hvalfangsts historie. 4 - Den pelagiske fangst 1937–1969. Sandefjord: Norges Hvalfangstforbund.