Enkeltmannspakke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En enkeltmannspakke er en enkel bandasje som ofte inkluderer kompress. Den enkleste veier svært lite (ca. 20 g) og er enkel å produsere (ca. 5 kr). Den er lettere enn et godt utrustet sanitetssett og er da i mange tilfeller til god midlertidig hjelp når f.eks. en enkel blødning skal stoppes, men pakken fungerer på ingen måte som en erstatning for et ordentlig sanitetssett. Bandasjen er forseglet og er i mange tilfeller strålesterilisert. Pakken blir utdelt til militært personell, men selges også i det sivile. Den er en del av utrustningen til alle førstehjelpsputer og -kofferter i biler.

Pakken ble utviklet for å gi den enkelte soldat en «idiotsikker» måte å hjelpe seg selv eller en kamerat ved skuddskader. Den var utformet slik at når den ble åpnet, fant man en stor og en liten rull med gasbind lagt rundt en kompress. Plassering: Venstre brystlomme. Instruks: «Bruk den skadedes pakke først. Ta en rull i hver hånd og legg innsiden av kompressen på såret, surr og knytt. Blir det for smått, bruk også din egen.»

Pakken omfatter også innpakningen, som i gamle militærutgaver var gummibelagt på innsiden. Denne var ment til å dekke lungeskader fra utsiden. Enkeltmannspakkene kom i mange størrelser fra (de amerikanske) på størrelse med en pakke sigaretter og til pocketbokformat. Noen fabrikater var forsøkt fargekodet slik at der var forskjell på hva en kunne holde i, og hva som bare skulle på såret.

Kompressen er festet et stykke innpå selve bandasjen, slik at en har en ende å knytte sammen bandasjen med. Hvis et sår blør sterkt, kan en forsterke trykket mot blødningen ved å legge noe tykt utenpå kompressen som legges på såret før en legger bandasjen over og knytter.

Se også[rediger | rediger kilde]