Første slaget om Kristianstad

Første slaget om Christianstad
Konflikt: Gyldenløvefeiden
Christian V til hest i den skånske krig
Dato 10. til 15. august 1676 Sted Christianstad i Skåne Resultat Dansk seier
Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
Oberst Christer Wulfklo	Christian V med sine feltkommandanter
Styrker
800 mann med 78 kanoner	3 000 mann
Tap
500 drepte og 300 fanger	333 drepte og 392 sårede

Første slaget om Christianstad i august 1676 var et ledd i det danske felttoget for å gjenerobre de tapte østdanske provinsene. Danskekongen sikret seg kontroll over østre Skåne ved erobringen av Christianstad.

Bakgrunn

Den 29. juni 1676 gikk 15 000 danske soldater på land ved Råå ikke langt fra Helsingborg. Mot Christian Vs styrker hadde Karl XI bare 3 000 ryttere og 3 000 infanterister. Styrkene var trukket mot Ystad, vekk fra Øresund. Da nyheten om danskenes landgang nådde svenskene ble 1 800 svenske soldater sendt til Malmö og 1 600 til Landskrona.

Karl XI måtte flykte til Christianstad mens Helsingborg garnison som bare hadde 250 soldater under oberst Hästesko ble satt under beleiring fram til 4. juli. En eksplosjon i svenskenes kruttlager og lav moral tvang Hästesko til å kapitulere. Bare 20 dansker falt under erobringen av Helsingborg.

Svenske soldater som ble tatt til fange ble ført til Helsingør der de blir holdt resten av krigen mens Hästesko fikk lov til å dra til Sverige. Der ble han arrestert og henrettet uten krigsrett av Karl XI. Et enormt flagg, 17 x 7 meter stort, ble heist på Kärnans tårn.

Beleiringen av Landskrona i juli-august 1676 førte til at Christian V fikk en viktig base for styrkene sine med forskansede havnanlegger og sterke forsvarsanlegg. Derfra dro den danske hæren under hertugen av Pløn mot Helgeålinjen og Christianstad den 6. august 1676. Karl XI som oppholdt seg i Karlshamn trakk seg vekk, men få dager senere snur han og prøver å komme til Kristianstad. I en trefning ved Torsebro over Helgeå viser kongen tapperhet og dristighet da han under ild setter over elven i en båt. Kongens ryttere svømmer med sine hester over elven, en strekning på 75 meter. Den danske styrken blir jaget bort med tap. Karl XI må likevel snu og drar helt tilbake til Växjö i Sverige.

Beleiringen

Med 3 000 soldater kom Christian V til Christianstad som blir omringet og satt under beleiring den 10. august 1676. En trompeter blir sendt til kommandanten i Christianstad, Wulfklo, som svarer at han vil forsvare festningsbyen til siste mann. Det var en meget sterk festning med bastioner og palisader samt en bred vollgrav på en landstripe mellom Helgeå, bielver og sjøer slik at forsvarerne hadde vann som forsvar. Men det hadde vært tørke i lang tid slik at det var lite vann i vollgravene. Selv om Långebroen var revet kunne et angrep skje over vollgravene.

Stormingen

Kl. 2 om natten til den 15. august 1676, etter fem dagers forberedelse, ble palisadene hugget ned av danske soldater. Dermed blir det passasje for tre stormkolonner på tilsammen 2 000 soldater som hadde fått veivisning av Per Persson, en sivil kristianstadsbeboer. Den første kolonnen ble ledet av hertugen av Cicignon og gikk mot bykirken, den andre ledet av oberst Erhorn skulle ta den østre vollen og den tredje, under oberst Schönfeldt, skulle ta broene ved Lillö over til bastionen Göta Rike. Underveis oppdaget danskene at svenskene hadde dårlig vakthold og angriperne ble først oppdaget da de forlengst var kommet over vollgravene og murene på bastionene.

Da svenskene oppdaget angrepet, gikk kapteinene Stoltenhielm og Gyllenadler til motangrep. Heftige og blodige kamper pågikk gjennom nattetimene fram til morgen med store tap. To av seks bastioner ble fort erobret, men i de fire siste kjempet svenskene og solgte seg dyrt. Først da bastionene var tatt, valgte de overlevende svenskene med Wulfklo å overgi seg etter å ha gjort tapper motstand.

Tapene var store på begge sider, for Dronningens Livregiment hadde mistet 185 mann og det annet regiment som var med på stormingen av Kristianstad hadde mistet 148. Tilsammen var 333 drept og 392 såret, dvs et samlet tap på 715 mann for danskene. 500 svensker var drept og resten, 300 i alt, var tatt til fange, mange av dem såret.

Etterspillet

I tråd med krigens sedvane hadde Christian V lovet sine tropper tre timers plyndring etter stormingen av byen i Christianstad. Plyndringen var så omfattende at hele byen med dens befolkning var nesten tømt for alle verdisaker under krigens kanskje meste lønnsomme foretak for både soldater og offiserer i den danske hæren. Like etterpå blir en garnison på 320 mann utplassert og de startet umiddelbart å utbedre skadene i forsvarsanleggene.

Wulfklo fikk dra hjem til Sverige med æresbevisninger, men der fant han seg fryst ut, og han ble utsatt for hån av andre svenske offiserer som ikke delte danskenes oppfatning av hans innsats. Oberst Tungel hånet ham så grov at det kom til duell hvor Wulfklo ble drept av sin landsmann.

Kilder

• Claes-Göran Isacson, Skånska kriget 1675-1679 2000 ISBN 91-88930-87-4