Maurice Thorez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maurice Thorez
Født28. apr. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Noyelles-Godault
Død11. juli 1964[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Svartehavet
BeskjeftigelsePolitiker, gruvearbeider Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (1st legislature of the Fifth French Republic, 1958–1962)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (2nd legislature of the Fifth French Republic, 1962–1964)
  • visestatsminister Rediger på Wikidata
EktefelleJeannette Vermeersch (1947–)[6]
Aurore Memboeuf (1923–)[7]
BarnPaul Thorez[8]
Maurice Thorez
Jean Thorez
Pierre Thorez
PartiParti communiste français
Section française de l'Internationale ouvrière
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise[5]
Grave of Maurice Thorez
Signatur
Maurice Thorezʼ signatur

Maurice Thorez (født 28. april 1900 i Noyelles-Godault i Pas-de-Calais, død 11. juli 1964 i Istanbul) var en fransk kommunistpolitiker. Han var fra 1930 til 1964 generalsekretær i Parti communiste français.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Thorez var gruvearbeider alt fra trettenårsårsalderen, men arbeidet også som landarbeider, sjømann og bakerlærling. Han ble tidlig politisk engasjert. I 1919 ble han med i sosialistpartiet, men gikk raskt over til kommunistpartiet. I 1923 ble han sekretær for partiavdelingen i Pas-de-Calais. Etter en streik som omfattet 900 000 arbeidere i oktober 1926 ble han dømt til fjorten måneders fengsel, men straffen ble etter appell redusert til seks måneder.[9]

I 1930 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, en posisjon han beholdt livet ut. Thorez hadde Sovjetunionen som sitt ideal. Han var stalinist og sto på denne linjen også etter Khrusjtsjovs oppgjør med Stalin i 1956.[10]

Thorez ble i 1932 første gang innvalgt i Deputertkammeret. Han markerte seg her i kampen mot fattigdom, krig og kolonialisme.[9] Han engasjerte seg i kampen mot den voksende fascismen og nazismen. Etter å ha vært i Moskva for samtaler i 1934 førte han det franske kommunistpartiet inn i Folkefronten, alliansen radikale, sosialister og kommunister dannet for å motstå høyreradikale krefter. Fronten vant valget i 1936 og Thorez ble gjenvalgt til nasjonalforsamlingen.

Fra 1928 til 1943 var Thorez medlem av eksekutivkomitéen i Den kommunistiske internasjonale. Kommunistpartiet forholdt seg lojalt til Sovjetunionen i første fase av andre verdenskrig og var krigsmotstandere. Thorez gikk i skjul da kommunistpartiet ble forbudt i september 1939. Han ble mobilisert til hæren, men deserterte i oktober 1939 og ble dømt for dette.[9]

I 1943 tok Thorez seg til Sovjetunionen. I november 1944 vendte han tilbake til det frigjorte Frankrike, der han ble rehabilitert av de nye myndighetene under Charles de Gaulle. Han var fra 1944 til 1947 minister i regjeringene til de Gaulle, Félix Gouin, Georges Bidault og Paul Ramadier og var fra 1946 til 1947 også visestatsminister. Thorez satt i nasjonalforsamlingen under hele den fjerde republikk fra 1946 til 1958.

Til tross for kommunistpartiets svekkelse i den femte republikk, vant Thorez sete i Nasjonalforsamlingen i 1958 og satt der inntil sin død i 1964.[9] Han døde om bord på et skip på veg til Sovjetunionen, der han tilbrakte sommerferiene.

Selvbiografien Fils du peuple, utgitt 1937, ble oversatt til norsk som Sønn av folket (Oslo: Falken, 1950).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maurice-Thorez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000101, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139415, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b L'Humanité, www.humanite.fr, utgitt 12. juli 1994[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ laviedesidees.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ books.google.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d «Maurice THOREZ», Biographies des députés de la IVe République, Assemblée nationale (fransk).
  10. ^ «Maurice Thorez», Encyclopædia Britannica Online.