Eyvind Alnæs
Eyvind Alnæs | |||
---|---|---|---|
Født | 29. apr. 1872[1][2][3][4] Fredrikstad[5] | ||
Død | 24. des. 1932[1][2][3][4] (60 år) Oslo[6] | ||
Beskjeftigelse | Pianist, komponist, dirigent, korleder, akademisk musiker | ||
Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig Musikkonservatoriet i Oslo | ||
Barn | Lise Børsum[5] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund (1933–) (Oslo)[7] | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1922)[5] Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1932)[5] St. Hallvard-medaljen (1967) |
Eyvind Alnæs (1872–1932) var en norsk komponist, organist og dirigent.[8]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Alnæs ble født den 29. april 1872 i Fredrikstad. Han studerte blant annet hos Iver Holter i Oslo, hos Carl Reinecke i Leipzig, og i Berlin.
Organist, komponist
[rediger | rediger kilde]Fra 1895 til 1907 var han organist i Drammen, så organist i Uranienborg kirke i Oslo, deretter organist og kantor ved Vår Frelsers kirke (senere Oslo domkirke) fra 1916 til sin død julaften 1932, og var dirigent for blant annet Oslo Håndverkersangforening og Holters korforening. Han var medlem av Koralbokkomiteen 1922–1926, og harmoniserte svært mange koraler til koralboken. Han bidro også til å grunnlegge Norsk Komponistforening i 1917. Alnæs grunnla i 1930 guttekoret Oslo domkor, som var i virksomhet frem til 1940.[9]
Som konsulent og tilrettelegger av klavermusikk for det store musikkforlaget Edition Wilhelm Hansen nedla han også et meget betydelig arbeid. Som akkompagnatør nøt han stort ry, og han er blitt sammenlignet med Robert Levin, som oppnådde samme posisjon i etterkrigstida som Alnæs hadde hatt i mellomkrigstida. Eyvind Alnæs var frimurer og aktiv som organist i Den norske Frimurerorden.
Han komponerte to symfonier, Variations symphoniques, en pianokonsert, pianostykker, koralpreludier for orgel, korstykker og nærmere 60 romanser i senromantisk tonespråk. Mest kjent av romansene er De hundrede violiner og Der du gjekk fyre. Ut over disse er det nok hans Julemotett som er mest kjent. Den framføres hvert år av en rekke kor over hele landet. Motetten finnes i to versjoner, en som ble skrevet for Olavsguttene (opphørte i 1964), og en som i dag synges av alle andre kor.
Innenfor norsk koralhistorie har Alnæs satt varige spor etter seg, ikke minst som hovedansvarlig for harmoniseringene av samtlige melodier i «Koralbok for Den norske Kirke», som utkom i 1926. Han komponerte også samme år en forspillsamling til samme verk. Hans 60 lette preludier for orgel fortjener en nyutgivelse. Bearbeidelsen av folketonen «Den store, hvite flokk» for orgel er også et betydelig arbeid. Mens Edvard Grieg foresto utgivelsen av bind I av Norges melodier, er bind 2 – 4 Eyvind Alnæs' redaksjonelle bragd. Han har foretatt såvel utvelgelse som harmonisering.
Alnæs er far til motstandskvinnen og forfatteren Lise Børsum og juristen, organisasjonsmannen og komponisten Iver Holter Alnæs samt farfar til forfatteren Finn Alnæs.
Eyvind Alnæs ble tildelt St. Hallvard-medaljen i 1967.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80901[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Alnæs,_Eyvind, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fj2r07, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Eyvind_Alnæs, besøkt 8. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 8. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eyvind Alnæs i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Tronshaug, Hans Jacob Høyem (1998). Oslo Domkirkes orgelhistorie : orgler, organister, kantorer og orgelbyggere gjennom fem århundrer. Oslo: Oslo Domkirke. ISBN 82-994632-0-3. OCLC 46679964.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.