Ethel Merman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ethel Merman
Ethel merman 1967.JPG
Født Ethel Agnes Zimmermann
16. januar 1908
Astoria, New York City, New York, USA
Død 15. februar 1984 (76 år)
Manhattan, New York City, New York, USA
Ektefelle
Barn 2
Utdannet ved William Cullen Bryant High School
Yrke
  • Skuespillerinne
  • sangerinne
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Religion Den anglikanske kirke
Utmerkelser Komplett liste
Aktive år 1930–1982
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Ethel Merman (født Ethel Agnes Zimmermann 16. januar 1908, død 15. februar 1984) var en amerikansk skuespillerinne og sangerinne.[1] Hun ble belønnet med Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal i 1951 for prestasjonen sin i Broadway-musikalen Call Me Madam. Merman spilte også i filmversjonen fra 1953 og vant da Golden Globe.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Ethel Agnes Zimmermann ble født 16. januar 1908 i Astoria i New York som datter av revisoren Edward Zimmermann og lærerinnen Agnes Gardner. Hennes far var av tysk avstamming, mens hennes mor var av skotsk avstamming.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Merman begynte å synge da hun jobbet som sekretær for B-K Booster Vacuum Brake Company i Queens. Hun fikk etterhvert en karriere innen vaudeville og var kjent for sin kraftige mezzosopranstemme. Merman spilte i de fem Cole Porter-musikalene Anything Goes, Red, Hot and Blue, DuBarry Was a Lady, Panama Hattie og Something for the Boys. I 1951 ble hun belønnet med Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal for innsatsen i Call Me Madam. Hun spilte også i filmversjonen fra 1953 og vant da Golden Globe. Merman ble også nominert til Tony-prisen for Happy Hunting og Gypsy. Hun pensjonerte seg fra Broadway i 1970. I 1979 spilte hun inn albumet The Ethel Merman Disco Album med flere av hennes mest kjente sanger. Merman spilte også i flere Hollywood-filmer, inkludert Alexander's Ragtime Band (1938) og Show business (1954), med musikk av Irving Berlin, og It's a Mad, Mad, Mad, Mad World (1963). Hennes siste filmrolle var en parodi på seg selv i Hjelp, vi flyr! (1980). Merman skrev to selvbiografier: Who Could Ask for Anything More (1955) og Merman (1978).

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I 1940 giftet Merman seg med teateragenten Bill Smith, men ekteskapet tok slutt året etter. I 1941 giftet hun seg med avissjefen Robert Levitt som hun fikk de to barna Ethel og Robert jr. sammen med. Ekteskapet tok slutt i 1952. Året etter giftet hun seg med Robert Six, lederen for Continental Airlines, som hun var gift med frem til 1960. I 1964 giftet hun seg med skuespilleren Ernest Borgnine, men søkte om skilsmisse etter 32 dager. Merman fikk diagnosen glioblastoma multiforme og fikk utført nevrokirurgi i april 1983 for å fjerne hjernesvulsten. Kreften hadde imidlertid spredd seg og Merman døde 15. februar 1984.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Hør på[rediger | rediger kilde]

Fra National Public Radio:

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Merman fikk to stjerner på Hollywood Walk of Fame 8. februar 1960, én for film på 7044 Hollywood Blvd. og én for musikk på 1751 Vine Street.[2]

År Pristittel Kategori Film/Teaterstykke Resultat
1951 Tony-prisen Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal Call Me Madam Vant
1954 Golden Globe Beste kvinnelige skuespiller – Musikal eller komedie Call Me Madam Vant
1957 Tony-prisen Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal Happy Hunting Nominert
1960 Tony-prisen Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal Gypsy Nominert
1966 Hasty Pudding Theatricals Årets kvinne Vant
1970 Drama Desk Award Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal Hello, Dolly! Vant
1972 Tony-prisen Æres-Tony Vant

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nekrolog». Variety (engelsk). 22. februar 1984. 
  2. ^ «Ethel Merman» (engelsk). Hollywood Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen 3. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]