Erytritoltetranitrat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erytritoltetranitrat
Andre navn
ETN
Identifikatorer
CAS-nummer7297-25-8
Kjemiske egenskaper
FormelC4H6N4O12
Molar masse302,108 g/mol
Tetthet1721,9 kg/m3
Smeltepunkt61 °C
Eksplosive
SlagfølsomhetMedium (2.0 Nm)
FriksjonsfølsomhetMedium
Detonasjonshastighet8000 - 8100 m/s
Relativ effektivitetsfaktor1,60
Farer
HovedfarerHøyeksplosivt.
Relatert
Andre lignende forbindelserPentaerytritoltetranitrat

Erytritoltetranitrat (ETN) er et høyeksplosivt organisk stoff som er i nær slekt med det mye brukte sprengstoffet pentaerytritoltetranitrat (PETN). Kjemisk formel er C4H6N4O12.

ETN er noe mere sensitivt for slag og friksjon enn PETN. ETN er i ren form hvite og luktfrie krystaller som ligner vanlig sukker. ETN brukes som hjerte- medisin under navnet Nitroglyn. Det fungerer som en vasodilator på samme måte som nitroglyserin. ETN er meget lagringsstabilt, og viser ingen tegn på forandringer i molekylstrukturen etter lagring i fire år i romtemperatur. ETN har en positiv oksygen balanse, noe som betyr at molekylstrukturen inneholder nok oksygen til å oksidere alle karbon- og hydrogenatomene fullstendig. Faktisk produserer ETN et overskudd av oksygen når det detonerer:

C4H6N4O12 → 4 CO2 + 3 H2O + 2 N2 + ½ O2

ETN er oppløselig i etanol, aceton og andre ketoner, men uoppløselig i vann.

ETN ble først syntetisert av den britiske kjemikeren John Stenhouse i 1849. ETN kan fremstilles ved å nitrere søtningsmiddelet erytritol i en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre. ammoniumnitrat kan brukes som erstatning for konsentrert salpetersyre i produksjonsprosessen, men det gir et lavere utbytte. Erytritol er et sukkeralkohol som selges under navnet Sukrin. ETN er et populært sprengstoff blant hobby-kjemikere på grunn av lett tilgang på råstoffet erytritol, og en meget høy detonasjonshastighet på ca. 8100 m/sek. Til sammenligning har sprengstoffet trinitrotoluen (TNT) en detonasjonshastighet på 6900 m/sek. Det betyr at ETN kvalifiserer til bruk i panserbrytende hulladninsgranater.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Justus Liebigs, Annalen der Chemie und Pharmacie, vol. 70, no. 2, side 218-228. Komprimert versjon (på tysk): John Stenhouse (12 Sept. 1849) "Über die näheren Bestandtheile einige Flechten," Pharmaceutisches Centralblatt, vol. 20, no. 40,12.September 1849,side 625-628