Erling Finne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erling Finne
ErlingFinne.jpg
Født21. juli 1891
Christiania
Død8. oktober 1919 (28 år)
Søsken Severin Finne
Beskjeftigelse Kjemiker
Nasjonalitet Norge

Erling Finne (født 21. juli 1891 i Kristiania, død 8. oktober 1919) var en norsk kjemiker som studerte nukleinsyrer.

Etter examen artium fra Kristiania katedralskole i 1909 tok han Krigsskolen 1912 og drev det til premierløytnant, før han henga seg til kjemien, studerte ved Technische Universität Dresden, der diplomarbeidet Studien über Explosivstoff brakte ham tittelen dipl.-ing. den 25. juli 1916. Han var i 1918–19 amanuensis (foreleser) ved Kjemisk institutt (UiO) sitt laboratorium, som vikar for Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1927).[1] Etter også å ha vært ved Norsk Hydro sitt forsøkslaboratorium på Skøyen, ble det ham i 1919 tildelt en doktorgrad fra Technische Universität Dresden for avhandlingen Die Leitfähigkeit von Säuren und Salzen in Methylalkohol. Det ble ham også tildelt kjemiske patenter.[2]

Han døde i 1919 under en studiereise i Stockholm.[3] Han skulle lære celluloseteknikk hos professor Peter Klason (1848–1937).[1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Gabriel Grubbe Dietrichson Finne (1844–1907) og Alette Sophie Cappelen (1852–1897) som var datter av Severin Diderik Cappelen fra Gjerpen. Blant søsknene var OL-fekter og advokat Severin Finne (1883–1953). Som broren var også Erling medlem av Oslo Fekteklub.[4] Selv giftet Erling seg i 1917 med Astrid Larsen (1892–1918) som var datter av vingrosserer Alfred Larsen.[5] Kona døde i spanskesyken.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]