Erja Lyytinen
| Erja Lyytinen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Erja Anneli Lyytinen 7. juli 1976  (47 år)Kuopio | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, låtskriver, gitarist | ||
| Utdannet ved | Sibelius-akademiet | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Blues | ||
| Instrument | Gitar, vokal | ||
| Aktive år | 2002– | ||
| Plateselskap | Ruf Records | ||
| Nettsted | https://erjalyytinen.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Erja Lyytinen (født 7. juli 1976 i Kuopio i Finland) er en finsk vokalist, gitarist og låtskriver.
Lyytinen spiller moderne blues-rock, inspirert av tidligere blues-artister, og beveger seg også innen soul, moderne R&B og prog. Hun mottok prisen som årets gitarist i Europa i 2017, en fjortende plass på Guitar World magazine over de beste gitaristene i 2019 og en andreplass på Guitar World magazine's Best Guitarist avstemningen i 2020.[1][2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Erja Lyytinen kommer fra en musikalsk familie og hun begynte å spille gitar da hun var 15 år gammel, senere ble hun vokalist i soulbandet Brothers & Sisters-band. I 1997 studerte hun ved Malmö Musikhögskolan i Sverige og fortsatte studiene ved Sibelius-akademiet i Finland.[3]
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 2002 kom Lyytinen sitt første album, Attention!, og samme år var hun oppvarming for Robert Plant. Hennes andre album, Wildflower, ble utgitt under den største finske bluesfestivalen "Puistoblues" i 2003, hvor også to av hennes forbilder, Koko Taylor og Bonnie Raitt, spilte. Hun fortsatte studiene ved Sibelius-akademiet og også ved København Rytmisk Musikkonservatorium i Danmark. Hun ble tildelt et stipend ved Musician's Institute of Technology i Los Angeles i 2003.[1][3]
I 2008 kom hennes sjette album Grip of the Blues som var hennes første med eget band bestående av Rami Eskelinen (trommer), Iiro Kautto (bass), Davide Floreno (gitar). Hun spilte på Notodden Blus Festival i 2009.[4]
I 2014 ga hun ut et album tilegnet Elmore James, The Sky Is Crying, som består av gammeldags blues, nedstrippet og ærlig. Canadas Blues Underground Network kåret albumet til det beste europeiske bluesalbum dette året og Lyytinen ble av Britain's Blues Matters oppført på en annenplass over de beste internasjonale soloartistene.[1][3]
Hun fortsatte å gi ut album, turnerte i Finland og resten av verden, og i 2017 ble Lyytinen kåret til årets gitarist og kåret til en syvende plass av The MusicRadar der 136 000 stemmer ble avgitt. I juni 2018 varmet hun opp for Santana i Helsinkis Kaisaniemi Park, hun spilte også sammen med Carlos Santana for et publikum på 20 000.[1][3]
Med albumet Another World fra 2019, markerte hun et stilskifte. Hun hadde også med seg andre gitarister som Sonny Landreth og tidligere Jennifer Batten på dette albumet. I 2022 kom enda et album, Waiting For The Daylight, hvor hun fortsatte sin utforsking av musikken ved å bevege seg litt i retning av gammel progressiv musikk.[3][5]
En biografi med tittelen Blues Queen ble utgitt i 2019.[6]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Studio album[rediger | rediger kilde]
- Attention! (2002)
- Wildflower (2003)
- Pilgrimage – Mississippi to Memphis (med Aynsley Lister og Ian Parker, 2005)
- It's a Blessing (med Davide Floreno, 2005)
- Dreamland Blues (2006)
- Grip of the Blues (2008)
- Voracious Love (2010)
- Forbidden Fruit (2013)
- The Sky Is Crying (2014)
- Stolen Hearts (2017)
- Another World (2019)
- Waiting For The Daylight (2022)
Live album[rediger | rediger kilde]
- Songs from the Road (2012)
- Live In London (2015)
- Lockdown Live 2020 (2020)
- Diamonds on the Road – Live 2023 (2023)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «ERJA LYYTINEN». ERJA LYYTINEN (engelsk). Besøkt 28. august 2023.
- ^ Fanelli, Damian; updated, Jonathan Horsley last (21. november 2019). «The 30 best blues guitarists in the world today». guitarworld (engelsk). Besøkt 28. august 2023.
- ^ a b c d e «Erja Lyytinen age, hometown, biography». Last.fm (engelsk). Besøkt 28. august 2023.
- ^ «Line-up for Notodden Blues Festival at Bluestown Stage (Notodden) on 30 Jul 2009». Last.fm (engelsk). Besøkt 28. august 2023.
- ^ Ehrenclou, Martine (3. oktober 2022). «Review: Erja Lyytinen Waiting For The Daylight». ROCK AND BLUES MUSE (engelsk). Besøkt 28. august 2023.
- ^ petefeenstra. «Book review: ERJA LYYTINEN – The Blues Queen by Mape Ollila». Get Ready to ROCK! (engelsk). Besøkt 28. august 2023.