Gallmidder

Gallmidder
	Gallmidd (Aculus tetanothrix) på blad av en seljeart (Salix alba).
	Nomenklatur
	Eriophoidea
	Populærnavn
	gallmidder
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Edderkoppdyr
Orden	Midd
Gruppe	Trombidiformes
	Økologi
Antall arter:	? i verden; 1&011 i Europa,; ? i Norge
Habitat:	på planter og trær
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	Diptilomiopidae; Eriophyidae; Nalepellidae; Phytoptidae;

Gallmidder (Eriophyoidea) er en gruppe med edderkoppdyr innen ordenen midder, de har det til felles at de er parasitter som lever av og i planter og trær, hvor de danner galler.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gallmidder har bare fire bein, selv om de tilhører edderkoppdyrene. Andre midder og resten av edderkoppdyrene har som voksne åtte bein.

Like bak beina har de på undersiden av kroppen forplantningsorganene (genetialia). Formering kan være ukjønnet (partenogenese) eller kjønnet (hanner og hunner). Hanner er ofte i mindretall og utgjør bare noen prosent av individantallet.

Gallmidder er svært små, bare 0,1-0,3 millimeter lange. For- og bakkropp er vokst sammen, slik at det ikke er noe tydelig skille mellom kroppsavsnittene. Kroppen er vanligvis langstraktog rund med tydelig markering mellom hvert ledd. Antall ledd har betydning ved artsbestemmelse. Hos de galledannende artene er den pølseformet og uten et ryggskjold. Mens den er mer kjegleformet og har et ryggskjold, hos de frittlevende gallmiddene.

Munndelene er sugende og kan stikke hull på plantens bladceller.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gallmidder er herbivorne, det vil si at de lever på og av levende planter. De suger ut plantesaft fra bladenes epidermiceller. Mange av artene er spesialisert til å leve på en planteart, eller innen en planteslekt.

Overvintringen er i sprekker i bark og i knopper. Antall arter som overlever vinteren er få, men øker raskt utover sommeren. Varmt og fint vær utover sommeren kan føre til at individantallet blir svært stort.

To grupper[rediger | rediger kilde]

Galmidder deles inn i to grupper etter levevis.

Galledannende gallmidder – sprøyter inn et vekstregulerende stoff i plantens epidermicelle, dette gjør at plantens vekst blir påvirket, slik at planten utvikler galler. Galler utvikles som et resultat av et samspill mellom planten og gallmidden. De enkelte arter har ulike slike vekstregulerende stoff og det gjør at artene har ulike galler. Gallene får spesielle former eller farger og dette er nyttig ved artsbestemmelse.
- Gallmidd lager kuleformede, pungformede eller hornformede galler, ofte i plantens skudd eller blomsterknopp. Gallmidden lever ganske beskyttet i de hule gallene, som er ofte er åpne på undersiden.
- Filtmidd lager filtgaller, større eller mindre hårfiltflekker på bladene. Epidermercellene er innvendig omdannet til små hår, disse står så tett at de ligner på filt, hvor gallmidden suger plantesaft. Disse hårcellene kan være spisse, jevnt tykke, klubbformet, soppformet eller ha ulik farge.
Frittlevende gallmidder – lever utenpå plantens blad, ofte på undersiden, mellom plantens naturlige hårlag. Disse gallmiddene danner ikke galler.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Gallmidder er leddyr og vokser ved hudskifte. Gallmidder legger egg som utvikler seg til en seksbeint larve. Deretter følger ett eller flere hudskifte, stadier, hvor de blir mer og mer lik de voksne individene.

Sykdomsspredere[rediger | rediger kilde]

Gallmidder har noen arter som overfører smitte i form av sykdom. Solbærgallmidd er en slik art.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Systematisk er gallmidder plassert i den store gruppen Acariformes, som omfatter 300 familier og over 30 000 beskrevne arter.

Treliste

Orden Midder (Acari)
- overorden Acariformes
  - delgruppe Trombidiformes
    - overfamilie gallmidder (Eriophyoidea)
      - familie Diptilomiopidae
      - familie bjørkegallmidder (Eriophyidae)
      - familie Nalepellidae
      - familie Phytoptidae