Erik Møse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Møse
Født9. oktober 1950Rediger på Wikidata (70 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, juristRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Lisl and Leo Eitinger PrizeRediger på Wikidata

Erik Møse (født 9. oktober 1950 i Oslo) er en norsk jurist og tidligere høyesterettsdommer. Han var dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg fra 2011 til 2018.[1][2] Møse tiltrådte som dommer i Norges Høyesterett 15. august 2009 og hadde permisjon fra Høyesterett i den tiden var dommer i menneskerettsdomstolen, fra 2011 til 2018.

Før han ble høyesterettsdommer var han dommer ved FNs straffedomstol for Rwanda i Tanzania, som behandlet saker knyttet til folkemordet i Rwanda i 1994. Han var domstolens visepresident fra 1999 til 2003 og president fra 2003 til 2007.

Møse er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har også studert i Genève. Han arbeidet fram til 1986 i Justisdepartementets lovavdeling som byråsjef og lovrådgiver og var deretter advokat med møterett for Høyesterett hos Regjeringsadvokaten. Fra 1993 til 1999 var han lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Møse er tilknyttet Universitetet i Oslo som foreleser og er æresdoktor ved Universitetet i Essex i Storbritannia.

Den 12. april 2011 ble Møse valgt av Europarådets parlamentarikerforsamling til dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol. Han tiltrådte 1. september samme år. I 2018 sluttet han som dommer i menneskerettsdomstolen og gjenopptok sitt arbeid som dommer i Norges Høyesterett. Han avgikk som høyesterettsdommer 30. oktober 2020.[3]

Møse har vært leder for flere nasjonale og internasjonale komiteer, blant annet lovutvalget som innarbeidet menneskerettskonvensjon i norsk rett og i Europarådets komite som utarbeidet tilleggsprotokoller til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Møse kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2008) for sitt arbeid til fremme av menneskerettighetene. I 2008 ble han tildelt Lisl and Leo Eitinger Prize.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • «Impact of the human rights conventions on the two ad hoc Tribunals», i Morten Bergsmo (red.): Human rights and criminal justice for the downtrodden: essays in honour of Asbjørn Eide, 2003
  • Menneskerettigheter, 2002
  • «Norway», i Robert Blackburn og Jörg Polakiewicz (red.):Fundamental rights in Europe: the European Convention on Human Rights and its member states, 1950-2000, 2001
  • «New rights for the new Court?», i Paul Mahoney et al. (red.): Protection des droits de l'homme: la perspective européenne. Mélanges à la mémoire de Rolv Ryssdal, 2000
  • Fritak for undervisning i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsopplæring. Forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser. Utredning avgitt til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 22. januar 1997, 1997

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 70 års omtale i Aftenposten 9. oktober 2020
  2. ^ echr.coe.int. «Judgets of the court since 1959» (PDF). 
  3. ^ ABC Nyheter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]