Erdmonas Simonaitis
| Erdmonas Simonaitis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1888 Pagėgiai | ||
| Død | 24. feb. 1969 (80 år) Weinheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Litauen | ||
Erdmonas Simonaitis (født 30. oktober 1888 i Juschka-Spötzen i Øst-Preussen i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 24. februar 1969 i Weinheim i Baden-Württemberg i Vest-Tyskland) var en prøyssisklitauisk politiker og offentlig person. Han overlevde under Andre verdenskrig fangenskap i to tyske konsentrasjonsleirer.
Han ble tildelt Vytautas den stores orden og Storfyrst Gediminas av Litauens orden.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tidlig aktivisme[rediger | rediger kilde]
Siden 1909 var han del av et aktivistmiljø i den prøyssisklitauiske minoritet i Øst-Preussen. I 1912 var ham medgrunnlegger han den litauiske klubb i Tilsit (Tilžės lietuvių klubas), som gikk inn for at Memelområdet (Klaipėda-regionen) burde innrømmes autonomi. Simonaitis ledet denne klubben i to år frem til han i 1915 ble innkalt til tjeneste i den tyske hær, som en del av denne deltok han i første verdenskrig i Frankrike og Galicia, og ble tildelt Jernkorset.[2]
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
Etter krigen arbeidet han en kort tid i Vilno, hvor han samarbeidet med litauiske politikere som gikk inn for Litauens uavhengighet. Returnerte til Tilsit i 1918. Der deltok han i forhandlingene om Memelområdets fremtid, men han nektet å undertegne Tilsitakten, som krevde annektering av territoriene bebodd av prøysserlitauere til Litauen. (Dette var et område som var en god del større enn Memelområdet). Han flyttet til Memel (Klaipeda) i 1919.[2]
I 1924 gikk han med på å delta i Klaipedaopprøret, hvoretter Simonaitis så ble utnevnt til sjef for Klaipeda-distriktet, men han ble tvunget til å forlate denne stillingen under press fra de allierte.[3]
Etter Litauens annektering av Memelområdet innhadde han forskjellige ledende verv - for Šilute, det tidligere Heydekrug (1924-26), for Klaipeda fylke (1930-34), for Klaipeda (1930-34) og andre.
Etter Det tredje rikes ultimatum til Litauen som førte til at Klaipėda-regionen returnerte til tyskerne i 1939, flyttet Simonaitis til Kaunas.
Konsentrasjonsleirfange, liv i eksil[rediger | rediger kilde]
Allerede i 1941, da tyskerne invaderte Litauen, ble han arrestert av Gestapo. I 1942 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Mauthausen.[2] Senere overført til Dachau, hvorfra han ble befridd i april 1945.
Han levde resten av livet i eksil i Vesten, hvor han virket i forskjellige litauiske organisasjoner.
Han døde i Weinheim i Vest-Tyskland i en alder av 80 år den 24. februar 1969.
Etter Litauens selvstendighet fra Sovjetunionen ble hans levninger flyttet til Klaipeda for ny begravelse i 1991.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Žiemytė, Ivona (14. januar 2006). «Sukilėlių vado dukra neišsižadėjo Klaipėdos». Vakarų ekspresas.
- ^ a b c Gocentas, Vytautas; Žemaitis, Algirdas (2009). «Simonaitis, Erdmonas». Mažosios Lietuvos enciklopedija (litauisk). 4. Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas. s. 246–249. ISBN 978-5-420-01470-7.
- ^ Čepėnas, Pranas (1986). Naujųjų laikų Lietuvos istorija (litauisk). II. Chicago: Dr. Kazio Griniaus Fondas. s. 780. OCLC 3220435.